Bendik Brænne
Personal Best?
Ja, det er hans beste plate!
På 33-årsdagen 17. august ga Bendik Brænne ut sitt 5. album, Personal Best?. Og for å svare på spørsmålet: Det er hans beste i karrieren, enda bedre enn min favoritt Do you know who I think I am (2014). For debuten fra 2013 fikk han Spellemannprisen i countryklassen, uten at musikken der var country. I fjor ga han ut et album med bandet The Needs.
På dette ferske minialbumet (under 25 minutters spilletid) spiller han popmusikk som er inspirert av 60-tallet og spesielt Brian Wilsons Beach Boys og produsenten Phil Spector. Jeg liker hver eneste av de 8 korte og flott arrangerte låtene. Brænne spiller både gitar, bass og keyboards, men ikke sax, som han trakterer som studiomusiker og i Los Plantronics. Og han synger intenst, følsomt og flott, med et høydepunkt i balladen Needless to say, der vi får "Pet Sounds"-bass og mellotron.
Min andre store favoritt er den avsluttende instrumentalen Personal Best, med munnspillet til Richard Gjems som hovedinstrument, og med strykere, pauker og westernstemninger. Smellvakkert!
Gjems, som er mest kjent fra blues, spiller også på Gone, som går i valsetakt og har flott koring og leirbålstemning. Også åpningslåta Cruisin' for bruisin' er en uimotståelig ballade, med dirrende strykere og elegant paukeintro.
Plata har også fengende låter, så som den smektende I give you, med farfisaorgel, banjo, baklengs gitar, plystring og koring. Denne ville ha hatt hitpotensial på 60-tallet!
Mest rocka er I'm Your Biggest Fan, komplett med fuzzgitar, strykere, orgel og et uimotståelig refreng. Nevnes bør også Every Day of the Week, som ligner på The Ronettes-klassikeren Be My Baby i introen og Johnny Nash-hiten I can see clearly now i verset. Dette er enda en super 60-tallspastisj!
Personal Best? utgis på vinyl som skal avspilles på hastigheten 45, altså slik som singler. Dette er viktig å huske når man setter på plata, for ellers vil den høres ut som sirup! Bendik Brænne har etter min mening lagd et av årets beste norske popalbum, og han fortjener en ny Spellemannpris - denne gang i riktig kategori.
På dette ferske minialbumet (under 25 minutters spilletid) spiller han popmusikk som er inspirert av 60-tallet og spesielt Brian Wilsons Beach Boys og produsenten Phil Spector. Jeg liker hver eneste av de 8 korte og flott arrangerte låtene. Brænne spiller både gitar, bass og keyboards, men ikke sax, som han trakterer som studiomusiker og i Los Plantronics. Og han synger intenst, følsomt og flott, med et høydepunkt i balladen Needless to say, der vi får "Pet Sounds"-bass og mellotron.
Min andre store favoritt er den avsluttende instrumentalen Personal Best, med munnspillet til Richard Gjems som hovedinstrument, og med strykere, pauker og westernstemninger. Smellvakkert!
Gjems, som er mest kjent fra blues, spiller også på Gone, som går i valsetakt og har flott koring og leirbålstemning. Også åpningslåta Cruisin' for bruisin' er en uimotståelig ballade, med dirrende strykere og elegant paukeintro.
Plata har også fengende låter, så som den smektende I give you, med farfisaorgel, banjo, baklengs gitar, plystring og koring. Denne ville ha hatt hitpotensial på 60-tallet!
Mest rocka er I'm Your Biggest Fan, komplett med fuzzgitar, strykere, orgel og et uimotståelig refreng. Nevnes bør også Every Day of the Week, som ligner på The Ronettes-klassikeren Be My Baby i introen og Johnny Nash-hiten I can see clearly now i verset. Dette er enda en super 60-tallspastisj!
Personal Best? utgis på vinyl som skal avspilles på hastigheten 45, altså slik som singler. Dette er viktig å huske når man setter på plata, for ellers vil den høres ut som sirup! Bendik Brænne har etter min mening lagd et av årets beste norske popalbum, og han fortjener en ny Spellemannpris - denne gang i riktig kategori.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>