Det nye Motorpsycho-albumet, The All Is One, kommer et par måneder på etterskudd på grunn av korona. Men ventetida har ikke vært forgjeves. Nok en gang leverer trønderne en utgivelse stappfull av kvalitet i alle ledd.

Albumet følger opp The Tower (2017) og The Crucible (2019). Disse utgivelsene inngår som en del av en serie bandet har kalt Gullvåg-trilogien, etter at kunstner Håkon Gullvåg har laga omslaga til de tre albumene. Tomas Järmyr har tatt over stikkene og regjerer trommesettet i tett og utsøkt samspill med bassist Bent Sæther og gitarist Hans Magnus «Snah» Ryan. På The All Is One bidrar i tillegg Reine Fiske med gitarer og keyboards, Lars Horntveth med keyboards og lap steel, og Ola Kvernberg med fiolin og keyboards. En solid tropp med andre ord.

Innspillinga av albumet foregikk over to perioder i 2019. I september jobba bandet sammen med Fiske med mer tradisjonelle låtstrukturer i Studio Black Box i Frankrike. I november dro de sammen med Horntveth og Kvernberg til Ocean Sound Recordings på øya Giske utenfor Ålesund og fokuserte primært på det musikalske verket, N.O.X. (I-V), som ble skrevet til Olavsfest i Trondheim.

Det er en interessant låtsammensetning på The All Is One, der N.O.X. - med kapitlene Circles Around the Sun Pt. 1, Ouroboros (Strange Loop), Ascension, Night of Pan og Circles Around the Sun Pt. 2 - ligger som et vel 40 minutters langt midtparti. Dette verket er stor musikalsk kunst som kommuniserer en særegenhet og kreativitet vi bare finner hos et band av Motorpsychos kaliber. Så rakrygga og pigg, så viltert og hemningsløst, så mye å ta inn. N.O.X. bretter ut et førsteklasses samarbeid mellom musikerne, og gir en helt egen lytteropplevelses når man hører de ulike delene fra begynnelse til slutt.

De øvrige låtene, som kommer før og etter dette verket, har ikke samme tyngde, men her er flere hederlige spor i mer klassisk oppbygging, deriblant tittellåta, som åpner albumet, og The Magpie. Samlet sett utgjør låtmaterialet en god blanding som viser bredden i Motorpsychos repertoar.

The All Is One står mer alene som utgivelse enn seriens forgjengere, men tematisk har albumet mye av den samme basisen. Vi lever i en urolig tid med økende polarisering og totalitære statsledere. Demokratiske prosesser og offentlige institusjoner er trua. I presseskrivet legger bandet vekt på at de som voksne folk i en ustabil verden føler de må kommentere det som skjer. Ikke i den forstand at utgangspunktet var å lage politiske album, men å benytte sin posisjon til å beskrive det de ser.

Motorpsycho skaper kunst, men de bruker den også som en kanal til å formidle tanker og følelser om samtida. Og lytter man til interaksjonen mellom musikerne, sammen med Gullvågs håndlag, er det åpenbart at de gjennom disse tre albumene har klart å forene uttrykkene på en måte som gir ettertanke og sitter i kroppen etter at man har fordypa seg i dette fremragende universet.

Etter mer enn 30 år makter Motorpsycho fremdeles å være hyperaktuelle og utfordre både seg selv og lytterne med et skyhøyt nivå få andre band kan matche. The All Is One er en verdig avslutning på en fascinerende trilogi. Det blir spennende å se hva trioen kommer opp med neste gang. Kan de overgå seg selv igjen?