Etter å ha skilt lag med vokalist Brian Poole i 1966, fikk de fire andre i The Tremeloes kontrakt med CBS Records. Og det ble suksess nesten med en gang: Mellom partylåtene Here Comes My Baby (skrevet av Cat Stevens) og Even The Bad Times Are Good gikk de til topps i UK med sine vakre vokalharmonier på klassikeren Silence Is Golden (som de hadde hørt på ei b-side med The Four Seasons).



I 1967 rakk de også å gi ut to gode album. Disse (i både monoutgaver og "falsk stereo"-utgaver) er blant de 165 låtene i denne lille boksen som har med rubb og rake av det Tremeloes spilte inn fram til 1972. Også i 1968-70 hadde de store hits: Suddenly You Love Me, Helule Helule, My Little Lady, Hello World, den uvant rocka (Call Me) Number One og Me And My Life. Vokalister var Dave Munden (trommer) og Chip Hawkes (bass).

I 1968 ga bandet ut coverlåter på et eksklusivt USA-album, og året etter kom Live in Cabaret, hvor hitene kom i medleyer og Rick Westwood briljerte som gitarist på instrumentaler (og spilte elektrisk sitar), og hvor de ellers spilte andre bands hits og fortalte morsomheter.

Men Tremeloes var ikke fornøyd, tross suksessen. Chip Hawkes (faren til Chesney Hawkes) og gitarist Alan Blakely var produktive låtskrivere, og på det sofistikerte og tidvis rocka 1970-albumet Master skrev de alt. Men det solgte dårlig, og etter en ufortjent liten hit i 1971 med Hello Buddy sluttet flere av medlemmene de påfølgende årene. Først på 80-tallet var alle fire samlet igjen.

The Complete CBS Recordings 1966-72 byr også på samtlige b-sider, singler der de sang på spansk eller italiensk, outtakes og låter som først ble utgitt i 2000. Det året kom også endelig soundtracket til en italiensk film Tremeloes skrev musikken til i 1970: May Morning. Det er sangbasert og har mye mellotron, samt noen instrumentaler. Dessuten får vi noen outtakes og alternative tagninger.

Det tykke coverheftet har detaljerte liner notes og flotte illustrasjoner. Eneste minus med boksen er at coverne til bandets 6 album ikke er reprodusert noen steder! Istedenfor å gå kronologisk til verks, kunne plateselskapet ha tildelt albumene hver sin cd, og lagt til passende bonuskutt.

Men det er bare en liten irritasjon, for boksen er ellers imponerende, og byr på noe av Englands beste kommersielle popmusikk fra 1967-70.