
Eivør
Segl
Storslagent, men også en smule pompøst
Eivør var bare 17 år da debutalbumet Eivør Pálsdóttir kom ut. Et album som var sterkt preget av hennes musikalske røtter på Færøyene. Siden da har hun gitt ut åtte studioalbum medregnet hennes nyeste album.
Segl heter det, og selv sier hun at tittelen henspiller på reisen inn i det ukjente. Hun betegner albumet som en skillelinje i karrieren. Det er det albumet hvor hun har gått aller mest i dybden når det gjelder låter, tekster og lydbilde. Albumet tok da også 3-4 år å lage.
Der de første platene hennes var preget av en enklere produksjon og låter som dro gode veksler på færøyske musikktradisjoner iblandet en dose jazz, har hun etter hvert blitt mer av en poplåt-snekker. Det er veldig tydelig på Segl, hvor det er storslagent både på låtsiden og måten musikken er produsert på. Hun har hatt hjelp av Daniel Heath på to av låtene. Heath har bl.a. produsert Lana Del Rey og også laget filmmusikk.
I intervjuet Musikknyheter gjorde med henne nylig, forteller Eivør at hun er inspirert av stemmene som er utemmede og springer ut av en urkraft. Selv har hun en sterk og godt skolert stemme som bærer gjennom de nordiske høststormene. Det i seg selv bringer henne langt avgårde på mange vis: Eivør har laget musikk til både tv-serier og dataspill.
Jeg syns Eivør funker best på låter som Let It Come og Only Love. På sistnevnte låt får hun hjelp av Ásgeir, i en fin kjærlighetsballade i elektropoplandskapet. Guldspunnin er også en låt som treffer bra. Den starter ganske enkelt, men bygger seg opp utover i låten.
Det er tolv låter på Segl. Tre av dem er kledd i færøysk språkdrakt og de resterende ni er på engelsk. Noen ganger er det storslagne i musikken Eivørs beste venn, mens andre ganger syns jeg det tipper over til å bli vel pompøst og overdådig.
Det er helt klart at Eivør har jobbet hardt, hatt store mål og høye ambisjoner med Segl, og det skal man virkelig applaudere. Jeg syns likevel hun bare har lykkes delvis denne gangen.
Intervju med Eivør.
Segl heter det, og selv sier hun at tittelen henspiller på reisen inn i det ukjente. Hun betegner albumet som en skillelinje i karrieren. Det er det albumet hvor hun har gått aller mest i dybden når det gjelder låter, tekster og lydbilde. Albumet tok da også 3-4 år å lage.
Der de første platene hennes var preget av en enklere produksjon og låter som dro gode veksler på færøyske musikktradisjoner iblandet en dose jazz, har hun etter hvert blitt mer av en poplåt-snekker. Det er veldig tydelig på Segl, hvor det er storslagent både på låtsiden og måten musikken er produsert på. Hun har hatt hjelp av Daniel Heath på to av låtene. Heath har bl.a. produsert Lana Del Rey og også laget filmmusikk.
I intervjuet Musikknyheter gjorde med henne nylig, forteller Eivør at hun er inspirert av stemmene som er utemmede og springer ut av en urkraft. Selv har hun en sterk og godt skolert stemme som bærer gjennom de nordiske høststormene. Det i seg selv bringer henne langt avgårde på mange vis: Eivør har laget musikk til både tv-serier og dataspill.
Jeg syns Eivør funker best på låter som Let It Come og Only Love. På sistnevnte låt får hun hjelp av Ásgeir, i en fin kjærlighetsballade i elektropoplandskapet. Guldspunnin er også en låt som treffer bra. Den starter ganske enkelt, men bygger seg opp utover i låten.
Det er tolv låter på Segl. Tre av dem er kledd i færøysk språkdrakt og de resterende ni er på engelsk. Noen ganger er det storslagne i musikken Eivørs beste venn, mens andre ganger syns jeg det tipper over til å bli vel pompøst og overdådig.
Det er helt klart at Eivør har jobbet hardt, hatt store mål og høye ambisjoner med Segl, og det skal man virkelig applaudere. Jeg syns likevel hun bare har lykkes delvis denne gangen.
Intervju med Eivør.
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>