
The Flaming Lips
American Head
Velsmakende psykedeliske drops med hint av død, dop og religion
Det amerikanske bandet The Flaming Lips har drevet på siden 1983, og er i høyeste grad fremdeles å regne med etter nesten 40 år i bransjen. Bandets tre stabile hovedmedlemmer Wayne Coyne, Steven Drodz og Michael Ivins fortsetter å drive bandet framover og har så langt fra mistet gnisten.
Nettopp dette beviser The Flaming Lips på sitt tolvte album i rekken. En rekke hvor mange vil hevde at album som The Soft Bulletin (1999) og Yoshimi Battles the Pink Robots (2002) står fremst.
Det nye albumet American Head starter med den sukkersøte låten Will You Return/When You Come Down. Musikken formelig lyser av livsglede og sommerlig lykke, mens teksten omhandler død og dop. Dette er uansett måten å starte et album på: Gi lytterne en appetittvekker.
Det fortsetter med Watching The Lightbugs Glow som er en tekstfri låt med Twin Peaks-stemning, engleaktig sang og en damestemme som prater i bakgrunnen mot slutten. Låten glir sømløst over i en av singlene fra plata, Flowers of Neptune 6 med Kacey Musgraves på vokal. Bruk av bevisthetsutvidende stoffer kan ha forekommet: “Yellow sun is going down so slow (Slow, slow, slow, slow, slow)/Doing acid and watching the light bugs glow (Glow, glow, glow, glow, glow)/Like tiny spaceships in a row (Row, row, row, row, row)/The coolest thing I'll ever know (Know, know, know, know)”.
Det er i det hele tatt drøssevis av referanser til bevissthetsutvidende stoffer og virkningen av dem på albumet, uten at vi skal gå i dybden på det. Det er også referanser til klassiske tema som religion og eksistensialisme her. Det viktigste er at albumet består av en hel rekke med glitrende pop-psykdelia-låter. Det er klassiske psykedelia-låter i ren 60-talls-stil, men også låter med snurrige elektronika-tema (Brother Eye).
De har også - som tidligere nevnt - fått hjelp av Kacey Musgraves. Hun bidrar godt på vokal på tre av låtene. Ellers greier bandet seg fint på egen hånd. Hovedingrediensene er gitar, bass, piano, men det er også xylofoner, synther og kyr(!) involvert.
The Flaming Lips greier ikke helt å holde stimen gjennom de tretten låtene på albumet, men det er sannelig ikke langt unna. Jeg skal ikke gi meg inn på hvor høyt opp albumet havner i en intern Flaming Lips-kåring, men jeg syns det er et godt og friskt album det fine musikerkollektivet fra Oklahoma har laget.
It's the American dream
In the American head
Hjemmesiden til The Flaming Lips
Nettopp dette beviser The Flaming Lips på sitt tolvte album i rekken. En rekke hvor mange vil hevde at album som The Soft Bulletin (1999) og Yoshimi Battles the Pink Robots (2002) står fremst.
Det nye albumet American Head starter med den sukkersøte låten Will You Return/When You Come Down. Musikken formelig lyser av livsglede og sommerlig lykke, mens teksten omhandler død og dop. Dette er uansett måten å starte et album på: Gi lytterne en appetittvekker.
Det fortsetter med Watching The Lightbugs Glow som er en tekstfri låt med Twin Peaks-stemning, engleaktig sang og en damestemme som prater i bakgrunnen mot slutten. Låten glir sømløst over i en av singlene fra plata, Flowers of Neptune 6 med Kacey Musgraves på vokal. Bruk av bevisthetsutvidende stoffer kan ha forekommet: “Yellow sun is going down so slow (Slow, slow, slow, slow, slow)/Doing acid and watching the light bugs glow (Glow, glow, glow, glow, glow)/Like tiny spaceships in a row (Row, row, row, row, row)/The coolest thing I'll ever know (Know, know, know, know)”.
Det er i det hele tatt drøssevis av referanser til bevissthetsutvidende stoffer og virkningen av dem på albumet, uten at vi skal gå i dybden på det. Det er også referanser til klassiske tema som religion og eksistensialisme her. Det viktigste er at albumet består av en hel rekke med glitrende pop-psykdelia-låter. Det er klassiske psykedelia-låter i ren 60-talls-stil, men også låter med snurrige elektronika-tema (Brother Eye).
De har også - som tidligere nevnt - fått hjelp av Kacey Musgraves. Hun bidrar godt på vokal på tre av låtene. Ellers greier bandet seg fint på egen hånd. Hovedingrediensene er gitar, bass, piano, men det er også xylofoner, synther og kyr(!) involvert.
The Flaming Lips greier ikke helt å holde stimen gjennom de tretten låtene på albumet, men det er sannelig ikke langt unna. Jeg skal ikke gi meg inn på hvor høyt opp albumet havner i en intern Flaming Lips-kåring, men jeg syns det er et godt og friskt album det fine musikerkollektivet fra Oklahoma har laget.
It's the American dream
In the American head
Hjemmesiden til The Flaming Lips
FLERE ANMELDELSER
Johan Berggren - Ei hytte foran loven
Velspilt og variert countryplate med velskrevne tekster som byr på både skjemt og alvor >>
Steve Earle & The Dukes - J.T.
Steve Earle med fin hyllest til sin avdøde sønn, Justin Townes Earle >>
Retro: Shakin' Stevens - Singled Out
Trippel-cd med samtlige av hans 54 singler fra 1977 til 2020 >>
John Fogerty - Fogerty's Factory
Creedence- og sololåter innspilt på en troverdig måte sammen med barna >>
Ane Brun - How the Beauty Holds the Hand of Sorrow
Skjørt, men sterkt. Trist, men gledelig. Enkelt, men mektig >>
Retro: The Free Design - Butterflies Are Free: The Original Recordings
Alt den fantastiske harmonipopgruppa ga ut i 1967-72 pluss litt bonus >>
Nick Cave & The Bad Seeds - Idiot Prayer (Nick Cave Alone at Alexandra Palace)
Kvalitet som forventet fra Nick Cave >>