
Lawson Vallery Band
No Deposit, No Return
Norskamerikaner med god, munnspillpreget Outlaw Country
Lawson Vallery er født i USA og har bodd i Norge lenge. Først etter at han fylte 70, dannet han sitt eget band. No Deposit, No Return er oppfølgeren til andrealbumet Texiana fra 2018.
Munnspillet til Erik Nielsen preger alle de ti låtene, på samme måte som munnspillet til Mickey Raphael preger Willie Nelsons plater. Et annet referansepunkt for Lawson Vallery Band er Waylon & Willie, og spesielt Waylon Jennings' rocka country. Kort sagt: Outlaw Country.
Tekstene er det beste med plata. De fleste er selvopplevde fra Vallerys oppvekst i Texas og Louisiana. For eksempel åpningslåta No Deposit, No Return, som handler om panting av flasker. Han skriver selv om dette på coveret, der også teksta er gjengitt.
En bedre melodi er Bayou Weekend, hvor en annen USA-født nordmann, Bill Booth, spille fele. Her handler det om Louisianas cajunmusikk, og melodien ligner litt på klassikeren Louisiana Man. Gambling er temaet for Reno, som melodimessig ligger i Waylon & Willie-land.
Plata har to duetter med Jerry Lees søster Linda Gail Lewis. Best er den fengende Back To The Dance Halls, der hun også spiller piano. Salvation er helt grei country-gospel, med norskamerikanske Tracee Meyn på gospelvokal.
De beste melodiene er Cant Blame A Guy For Trying, komplett med gitarriff à la Rolling Stones, og den korte instrumentalen Voodoo Intermission, som får meg til å tenke på Ozark Mountain Daredevils.
Lawson Vallery Band har med No Deposit, No Return lagd enda et godt Outlaw Country-album, i samme stil som norske Thore Henki Holm Hansen og Ottar/Big Hand/Casino hadde på åttitallet.
Munnspillet til Erik Nielsen preger alle de ti låtene, på samme måte som munnspillet til Mickey Raphael preger Willie Nelsons plater. Et annet referansepunkt for Lawson Vallery Band er Waylon & Willie, og spesielt Waylon Jennings' rocka country. Kort sagt: Outlaw Country.
Tekstene er det beste med plata. De fleste er selvopplevde fra Vallerys oppvekst i Texas og Louisiana. For eksempel åpningslåta No Deposit, No Return, som handler om panting av flasker. Han skriver selv om dette på coveret, der også teksta er gjengitt.
En bedre melodi er Bayou Weekend, hvor en annen USA-født nordmann, Bill Booth, spille fele. Her handler det om Louisianas cajunmusikk, og melodien ligner litt på klassikeren Louisiana Man. Gambling er temaet for Reno, som melodimessig ligger i Waylon & Willie-land.
Plata har to duetter med Jerry Lees søster Linda Gail Lewis. Best er den fengende Back To The Dance Halls, der hun også spiller piano. Salvation er helt grei country-gospel, med norskamerikanske Tracee Meyn på gospelvokal.
De beste melodiene er Cant Blame A Guy For Trying, komplett med gitarriff à la Rolling Stones, og den korte instrumentalen Voodoo Intermission, som får meg til å tenke på Ozark Mountain Daredevils.
Lawson Vallery Band har med No Deposit, No Return lagd enda et godt Outlaw Country-album, i samme stil som norske Thore Henki Holm Hansen og Ottar/Big Hand/Casino hadde på åttitallet.
FLERE ANMELDELSER
The Cruel Intentions - Venomous Anynomous
The Cruel Intentions er tilbake med si andre plate, som leverer ein finfin kombo sleazerock og metal. >>
Sigrid - How to Let Go
Den sunnmørske popartisten viser at det andre albumet ikke behøver å være vanskelig likevel. >>
Erlend Ropstad - Gleden & Sorgen
Erlend Ropstad leverer varene igjen, selv om Gleden & Sorgen ikke når helt opp til de forrige utgivelsene >>
Wet Leg - Wet Leg
Wet Leg lager leken indie for de som elsker indie, og som også kan konvertere skeptikerne. >>