Cover: Kjell Jakobsen
«Sorg e prisen du betal – førr kjærlighet»Erling Ramskjell må være en av de desidert mest hardtarbeidende musikerne og låtskriverne vi har. Han har alltid et prosjekt på gang, det er aldri stillstand. Ramskjell har en imponerende produksjon bak seg, både gjennom diverse bandprosjekt, men også som soloartist. Det er ikke lenge siden han ga ut et dobbeltalbum sammen med det fine musikk-kollektivet Likholmen, og nå er han ute med sitt nye soloalbum Visnesmerte, bare et drøyt år etter det forrige, Kaospraksis.
Det er også få andre norske artister som virkelig hadde fortjent å slå gjennom på bred basis like mye som Ramskjell, for musikken og tekstene holder høyt nivå. Nå har nok aldri det med å slå gjennom eller få suksess vært den største drivkraften for mannen fra Rognan i Norland, men nå har han signert for Westergaard Records (Kari Westergaard og Robert Dyrnes), så man kan håpe at de pusher budskapet sterkt og klart og at dette bidrar til at flere får opp øynene for Erling Ramskjell.
Der den forrige plata inneholdt ganske mange musikalske ingredienser, er Visnesmerte mer nedpå, mer sparsommelig instrumentert, mer skjært inn til beinet. Gitar og sang danner basisen, smakfullt flankert av nydelig koring, pianospill, synth og litt perkusjon hist og her.
Tekstene på Visnesmerte er mer dystre og ettertenksomme enn på den forrige plata. Jeg ville også sagt at de inneholder et større snev av bitterhet og svartsyn. Livet byr som kjent ikke bare på glade dager. Tilværelsen tærer på, og vi kan alle kjenne på visnesmerten som Erling Ramskjell så skarpt og nådeløst beskriver. «Smerten får du stå ut - førr kjærlighet, synger Ramskjell, og det er bare ett av flere sterke utsagn om livet, kjærligheten og regnet.
Og apropos regn: Sanga om regn kan man si er en mer voksen og levd utgave av den nydelige Seinsommerregn som Ramskjell slapp for noen år siden. I tillegg referer han i teksten til en annen låt om regn han har skrevet, Gammelt regn. «E skriv fortsatt mine sanga om regn, synger han, og det kan han bare fortsette med, så lenge de sangene er så gode som de er.
«Å som du hata å vær menneske/Må tenk, må føl»
Så er det denne nagende tvilen vi omgir oss med. Den oppsummeres godt i åpningslåten Midt mellom, hvor Ramskjell sine nakne gitartoner blir tonefulgt av elpiano og sår sang: «Va det best om du va følelseslaus/eller hadd det vært bedre å ta inn alt/det finn du vel aldri ut».
Lang vei er den første singelen Ramskjell slapp fra plata. I intervju har Ramskjell sagt at kaos kan være positivt. Dette understreker han i denne låten der flott koring og tromming ligger bak gitar og piano mens Ramskjell prøver å overbevise oss om at vi aldri må stå stille, aldri ruste fast og at kaoset altså kan være vår venn.
På Visnesmerte spiller Erling Ramskjell gitar, orgel og synth, Bjørg Riibe Ramskjell, Sunniva Lotte Wormsen bidrar strålende på koring, Hallstein Sandvin spiller bass, elpiano og trommer og Tor-Arne Grønbech spiller piano.
Det er mange fine musikalske detaljer man kan kose seg med på albumet, som f.eks. tremolo-gitaren til Erling Ramskjell som ligger og skjelver i Alle fins, woo-hoo-koringen på Fallet, den nydelige synth-/orgellyden på …ikke spør, bare for å nevne noen.
De tre siste låtene på albumet er vakker, bittersøt melankoli satt i system. Vi er en pianobasert låt om å ha noen i livet man ikke kunne vært foruten. Orgelet, gitaren og elpianoet på Sorg er aldeles nydelig, i låten med det sterke budskapet «Sorg e prisen du betal – førr kjærlighet».
Albumet avslutter sterkere enn det begynte, og helt naturlig er det at låten Farvel setter punktum for Visnesmerte. Tekstlinjen «Farvel…vi sees vel aldri meir» toner ut nok et sterkt og godt gjennomarbeidet album fra Erling Ramskjell. Mitt råd er: Gi Erling Ramskjell oppmerksomhet og respekt. Det fortjener han og musikken hans virkelig.
«Spor som blir satt skal en gang viskes ut»
Erling
