Adrianne Lenker var sterkt medansvarlig for to av de aller beste albumene som kom ut i 2019. Med bandet Big Thief ga hun ut U.F.O.F. og Two Hands i løpet av fjoråret. Begge albumene fikk strålende kritikker stort sett overalt, også her i Musikknyheter.no. Adrianne Lenker er som noen vil vite frontfigur, gitarist, vokalist og komponist i dette snasne amerikanske bandet.

Les omtale av U.F.O.F. her.
Les omtale av Two Hands her.

Adrianne Lenker har tidligere gitt ut fire soloalbum, og nå er hun ute med sitt femte. Det vil si det er egentlig to album som hører sammen, de vil også bli solgt sammen som dobbeltalbum både på vinyl og cd. songs er et album med vokal, og instrumentals er, ja, akkurat, et instrumentalalbum. I denne anmeldelsen vil jeg legge mest vekt på songs.

Historien bak albumene er denne: Big Thief skulle ut på turné i mars, men den ble avbrutt på grunn av, ja, dere vet. Da bestemte Adrianne Lenker seg for å flytte på ei hytte i fjellene i den vestlige delen av Massachusetts. Hytta var av det enkle og spartanske slaget med bare ett rom, og Adrianne hadde i hovedsak bare med seg en akustisk gitar.

Hytta hadde en fantastisk akustikk for gitar og sang, Adrianne ble inspirert, hyra inn en tekniker og spilte inn de to albumene i løpet av april. Alt ble gjort analogt, og hele prosjektet kan godt betegnes som et slags «sanger rundt leirbålet»-prosjekt. Man hører regnet mot bakken, man hører fuglene som kvitrer, humlene som surrer og fingre som glir over stålstrenger. Det er i det hele tatt en koselig setting på det hele, selv om Adrianne sier at hun var tungt preget av hjertesorg på et tidspunkt i innspillingen.

Det er elleve låter på songs, låter som altså kun er gitar og sang og små innslag av perkusjon. Det skal en del til for å holde på interessen når det er et såpass enkelt konsept, men hvis det er noen som skal klare det er det nettopp Adrianne Lenker.

Og det er mange fine låter her. Singelen anything er låt nummer tre og er den som først slår meg som spesielt iørefallende. Det er en låt fylt av minner fra varme sommerdager og familiekrangling på julaften. Alt mens fingerspillet til Adrianne ligger under og farger det hele med fine toner. «Mango in your mouth, juice dripping/Shoulder of your shirtsleeve slipping []Christmas eve with your mother and sis/Don't wanna fight but your mother insists».


«I don’t wanna be the owner of your fantasy/I just wanna be a part of your family»

En annen av de mer iørefallende låtene er zombie girl, som virker å være basert på en drøm Adrianne har hatt. Hun drømmer at hun har ei zombie-jente i senga si, men innser at det bare er en drøm: «Then the next night/Dreaming I could feel your skin/But the dream escaped so easily/And I woke up to the road again» . Tidvis kan låten minne om Dylan-låten Mr Tambourine Man, og det gjør jo slett ingenting.

Albumet slutter strålende med den nære og vakre my angel, hvor man ikke kan unngå å tenke at Adrianne Lenker gir mye av sitt sårbare jeg. Det er personlig og hudløst nakent: «Beneath the ledge in the morning mist/She kisses my eyelids and my wrists/Wake to the bleeding of the blade of the sun/Returning to my oxygen».

Musikk kan jo brukes til så mangt, og instrumentalplata passer nok best til kontemplasjon og meditering. Plata består av to lange spor, music for indigo og mostly chimes. Som tittelen antyder, er mye av sistnevnte av låt spilt inn på klokkespill med fuglelyder i bakgrunnen. Vakkert!

Konklusjonen er at Adrianne Lenker har gitt oss et nært og personlig dobbeltalbum som ikke når helt opp til de to albumene hun slapp med Big Thief i fjor, men som så absolutt er verdt å bruke tid på.

PS. De fine omslagene til platene er malt i vannfarger av bestemor til Adrianne, Diane Lee.

Facebook-siden til Adrianne Lenker