William Stavik har på mange måter laget et soloalbum i ordets rette forstand: Han har skrevet og produsert alt selv. Og så har han håndplukket gjesteartister fra øverste hylle. Hva sies om Olav Kvernberg, Sidiki Camara og Lauritz Skeidsvoll? Alle prisvinnende musikere fra det norske jazzmiljøet. I tillegg har han flere andre gjester, så vennekretsen i musikk-Norge er i hvert fall på plass.

Musikken har foten innenfor poprock, men det spes på med afrikansk inspirasjon, jazz, country, Americana og visesang.

Jeg har absolutt ingenting å utsette på håndverket her. Platen høres utrolig bra ut, produksjonen og arrangementet er av ypperste merke. Jeg liker også instrumenteringen som har gjort på flere av låtene, og det å dra inn en kvinnelig medvokalist flere plasser skaper en fin dynamikk og klangbilde.

Jeg vil spesielt framheve sistesporet, hvor Stavik synger på frensk (dialekten i tidligere Fræna kommune). Det er direkte nydelig, og med felespillingen til Ola Kvernberg er det et av høydepunktene. Det er en glimrende avslutning av albumet.

I Will Be Near var en herlig liten country-shuffle som kommer akkurat i det jeg er redd for at albumet skal bli litt ensformig.

Make Ends Meet er strålende i sin bluesrock-aktige stil på versene, men jeg synes refrenget blir for forsiktig.

Fade Away er også en utrolig fin sang. Jeg liker jazzpreget, og saksofonspillet som er oppå de to som synger er nydelig.

En sterk debut som viser mulighet for mer utvikling.