
John Fogerty
Fogerty's Factory
Creedence- og sololåter innspilt på en troverdig måte sammen med barna
Det er lenge siden sjefen i Creedence Clearwater Revival ga ut et album med nye låter. Det forrige, fra 2013, besto stort sett av nyinnspillinger. Mens John Fogerty (75) kjedet seg under nedstengingen i vår og sommer, la han ut en rekke låter på Internett der han ble kompet av tre av sine (ganske unge) barn.
Tolv av låtene er samlet på Fogerty's Factory, der coveret er en parodi på det som pryder Creedences Cosmo's Factory fra 1970. Men ingen av låtene fra det strålende albumet er med på dette nye. I stedet har han valgt både typiske albumkutt og hits, bl.a. klassikerne Proud Mary og Bad Moon Rising. Dessuten får vi sololåter fra tre tiår: 80-, 90- og 00-tallet. 1985-hiten Centerfield er passende nok innspilt ute på banen til det berømte baseballstadionet Dodger Stadium.
Alle de nye versjonene ligger tett opp til originalene, og Fogerty synger fortsatt bra. Plata er på sitt beste med to coverlåter: City of New Orleans (en hit med Arlo Guthrie og Willie Nelson) og Lean On Me (av Bill Withers). Begge blir introdusert av monologer. Foran sistnevnte tar Fogerty avstand fra rasismen USA har opplevd i sommer og sier at vi trenger medfølelse nå.
Plata avsluttes med to antikrigssanger: Creedence-klassikeren Fortunate Son og en som han første gang ga ut i 2007: Don't you wish it was true.
Barna hans komper på gitar, bass, trommer og bitte litt keyboards. Dette er god gammel rock'n'roll som er sparsommelig arrangert. Gamlefar spiller munnspillet på Tombstone Shadow og trolig alle gitarsoloene.
Fogerty's Factory er et fornøyelig og velspilt album, om enn noe forutsigbart. Låtene høres nemlig ut som de alltid har gjort, uten noen fiksfakserier.
Tolv av låtene er samlet på Fogerty's Factory, der coveret er en parodi på det som pryder Creedences Cosmo's Factory fra 1970. Men ingen av låtene fra det strålende albumet er med på dette nye. I stedet har han valgt både typiske albumkutt og hits, bl.a. klassikerne Proud Mary og Bad Moon Rising. Dessuten får vi sololåter fra tre tiår: 80-, 90- og 00-tallet. 1985-hiten Centerfield er passende nok innspilt ute på banen til det berømte baseballstadionet Dodger Stadium.
Alle de nye versjonene ligger tett opp til originalene, og Fogerty synger fortsatt bra. Plata er på sitt beste med to coverlåter: City of New Orleans (en hit med Arlo Guthrie og Willie Nelson) og Lean On Me (av Bill Withers). Begge blir introdusert av monologer. Foran sistnevnte tar Fogerty avstand fra rasismen USA har opplevd i sommer og sier at vi trenger medfølelse nå.
Plata avsluttes med to antikrigssanger: Creedence-klassikeren Fortunate Son og en som han første gang ga ut i 2007: Don't you wish it was true.
Barna hans komper på gitar, bass, trommer og bitte litt keyboards. Dette er god gammel rock'n'roll som er sparsommelig arrangert. Gamlefar spiller munnspillet på Tombstone Shadow og trolig alle gitarsoloene.
Fogerty's Factory er et fornøyelig og velspilt album, om enn noe forutsigbart. Låtene høres nemlig ut som de alltid har gjort, uten noen fiksfakserier.
FLERE ANMELDELSER
Johan Berggren - Ei hytte foran loven
Velspilt og variert countryplate med velskrevne tekster som byr på både skjemt og alvor >>
Steve Earle & The Dukes - J.T.
Steve Earle med fin hyllest til sin avdøde sønn, Justin Townes Earle >>
Retro: Shakin' Stevens - Singled Out
Trippel-cd med samtlige av hans 54 singler fra 1977 til 2020 >>
Ane Brun - How the Beauty Holds the Hand of Sorrow
Skjørt, men sterkt. Trist, men gledelig. Enkelt, men mektig >>
Retro: The Free Design - Butterflies Are Free: The Original Recordings
Alt den fantastiske harmonipopgruppa ga ut i 1967-72 pluss litt bonus >>
Nick Cave & The Bad Seeds - Idiot Prayer (Nick Cave Alone at Alexandra Palace)
Kvalitet som forventet fra Nick Cave >>