Et av fjorårets beste album kom sent i 2020. I midten av november slapp nemlig Ghost Funk Orchestra (GFO) fra New York konseptalbumet An Ode To Escapism på Colemine Records. Det er en magisk utgivelse, og burde vært selvskreven på lister over årets album. Kanskje var den sene utgivelsesdatoen grunnen til at det ikke fikk den oppmerksomheten det fortjente.

GFO er i utgangspunktet komponist og multinstrumentalist Seth Applebaum sitt prosjekt. På tidligere GFO-utgivelser gjorde Applebaum det mest selv, mens på An Ode To Escapism har han samla en rekke vokalister og musikere og satt seg en tydelig visjon om å skape et helhetlig musikalsk verk som lytteren kan ta inn og fordype seg i.

Eskapisme må ikke forvekles med isolasjon. Der isolasjonen vi alle opplever for tiden er pålagt, gir eskapisme muligheten til å flykte fra virkeligheten vi befinner oss i og drømme oss bort til noe bedre. I hvert fall for en liten stund. Med GFO på øret har du en veileder og reisevenn som gir rom for både avkobling og ettertanke. Her er det åpning for å tråkke inn i ukjent terreng, men også håp om å overvinne motbakker.

Thank you for joining us. We are the Ghost Funk Orchestra, and for the next 40 minutes we’re going to take a peek into your subconscious. You’re not afraid to look, are you?

Slik lyder introduksjonen til albumet fortalt av Alba Ponce De Leon. Med jevne mellomrom dukker hun opp med små oppsummeringer og anbefalinger. Men det er mellom De Leons stemme at GFO virkelig griper tak med sin dunkle og til dels svevende funk-psych. Både de instrumentale partiene og vokallåtene flyter over i hverandre med en dynamikk og diverse uttrykk som på en underlig måte klarer å beskrive, og synliggjøre, ulike følelser. Glad, trist, oppspilt, lei, lykkelig, deppa, forelska, sorgfull, det er så mange elementer her som beveger lytteren gjennom hele albumet. Det er ikke uten grunn at du blir hekta og umiddelbart ønsker å spille det om igjen.

Let’s see if we can get some of those inner demons to climb their way to the surface, sier De Leon i innledninga og trigger en slags skepsis, men også nysgjerrighet. Er det så lurt? Ja, faen heller, la oss få ut gørra! Så starter Little Bird med fengende tangentriff før beaten entrer og meditasjonen er i gang.

Det er vanskelig å trekke fram enkeltspor - ettersom dette er et album som nærmest forlanger å bli lytta til uten hindringer fra start til mål - men en kommer likevel ikke utenom, i tillegg til nevnte Little Bird, og trekke fram Quiet Soul, Drop Me A Line og Queen Bie som virkelige godbiter.

Applebaum spiller flere instrumenter, og han har komponert, arrangert og produsert albumet, men denne gangen har han også mange gode hjelpere. Spesielt vokalistene Lo Gwynn, Romi Hanoch og Megan Mancini, og en sterk blåserekke, bidrar til at An Ode To Escapism har en slik gjennomført kvalitet med seg hele veien.

At vi tvinges til å roe ned og holde oss hjemme, bør åpne opp for en renessanse for albumformatet. GFOs An Ode To Escapism er en ypperlig anledning til å sette spillelista på pause og heller kosentrere seg om en utgivelse som inviterer deg til et selskap du ikke vil angre på at du takka ja til. For å avslutte med De Leons oppfordring:

To enhance your listening experience, we recommend turning off your lights and unplugging your telephone. Better yet, close your eyes. Allow your mind to wander.



Følg bandet på Facebook