Nøyaktig ett år etter forrige album kommer det neste fra 27-åringen fra bygdesamfunnet Jørstadmoen i Lillehammer kommune. Igjen får vi norske tekster av høy kvalitet og låter med originalitet. Den engelskspråklige debuten fra 2018 er det nok ikke mange som har hørt.

Ei hytte foran loven er mer av et bandalbum enn forgjengeren Lilyhamericana. Tittelsangen har for eksempel både orgelsolo og steelgitarsolo. Like fengende og bra countryrock er den artige Kanskje det var like greit.

Nattverd og Sang til Johan har til felles at de går i valsetakt og nevner Jesus. Ellers synger han om en bygdeoriginal i Tårnpetter og om hytteinnbruddstyven "vandreren" i tittelsangen.

Berggren er god til å beskrive andres liv, og jeg tror ikke han synger om seg selv en eneste gang på plata, selv om navnet Johan nevnes et par ganger. Aller best er den tradisjonelle countrysangen Burde ha vært, som er så fengende at den hadde fortjent å bli en radiohit. Teksta er glimrende, om en fyr som burde ha vært mer til stede i livet sitt.



En annen favoritt er den morsomme og umiddelbare Valgt det sjøl, som er krydret med en kort elpianosolo og som avsluttes på elegant vis.

Eneste coverlåt er Little Feat-klassikeren Willin' i Stein Ove Bergs norske oversettelse fra 1979. Berggren er nemlig fan av Stein Ove og pleier å synge noen av hans viser på sine konserter. Det siste halvåret har han spilt mye sammen med den dobbelt så gamle Roy Lønhøiden, som man kan høre at han er inspirert av på et par låter.

Med Ei hytte foran loven har Johan Berggren lagd ei plate som er så god at jeg alt nå vil si at det er en skandale om den ikke nomineres i Spellemannprisens countrykategori for 2021!