
Sleaford Mods
Spare Ribs
Klar tale og tøffe beats
Åtte måneder etter den forrige utgivelsen All That Glue, er Sleaford Mods ute med nytt album. Der All That Glue var en samling låter de hadde samlet opp i tidsrommet mellom 2013 og 2016, er Spare Ribs et album bestående av 13 nye låter. Bandet fortsetter i samme spor som før med tøffe beats og skarpe og treffsikre tekster som hamrer løs på det de mener er sykdomstegn ved samfunnet generelt og det britiske samfunnet spesielt.
Jason Williamson hater klasseturister og folk som later som de er arbeiderklasse for å framstå som kule og alternative. Det er et tema som går igjen på flere av låtene, som i Elocution, hvor Williamson påpeker hvordan smarte nettverksbyggere fra trygge middelklassehjem poserer ved hjelp av fine ord og veltalenhet (elocution). Han misliker det sterkt og utbryter: «I wish I had the time/To be a wanker just like you/And maybe then, I'd be somewhere lovely and warm/Just like you».
Det samme temaet finner vi i singelen Nudge It, hvor bandet får god hjelp av vokalist Amy Taylor fra Amyl and The Sniffers. Posører har Jason Williamson – som vi skjønner - veldig lite til overs for. Han har tidligere hatt en disputt med sine landsmenn i IDLES om akkurat det. Han mener de er et klassisk eksempel på posører og klasseturister, og Nudge It er antagelig ytterligere et innlegg i den debatten.
«You fucking class tourist/You mix your social groups up»
Frustrasjon over Tory-regjeringen, Brexit, fattigdom som ikke blir tatt tak i og et kvalmende fremmedhat i det britiske samfunnet er andre emner som opptar Sleaford Mods. Jason Williamson får fram budskapet på ypperlig vis. Han snakker mer enn han synger, men det er effektfullt og står godt til Andrew Fearns ofte økonomiske beats. Fearn er en mester i å finne gode beats, noen ganger minimalistiske, andre ganger mer malende, men hele tiden spot on. Sjekk f.eks. ut beaten til avslutningslåten Fishcakes.
Det er også fint at de får hjelp fra før nevnte Amy Taylor og Billy Nomates (Mork’n’Mindy), som duoen har samarbeidet med før. De to vokalistene tilfører tøffhet og melodiøsitet til de to låtene de bidrar på.
Det kan høres mye ut med 13 låter, men Jason Williamson og Andrew Fearn gir oss såpass mye variasjon at det aldri blir kjedelig. Vi trenger band som Sleaford Mods, vi trenger band som mener noe samtidig som den den musikalske innpakningen er så tøff som på Spare Ribs.
Sleaford Mods sin hjemmeside.
Jason Williamson hater klasseturister og folk som later som de er arbeiderklasse for å framstå som kule og alternative. Det er et tema som går igjen på flere av låtene, som i Elocution, hvor Williamson påpeker hvordan smarte nettverksbyggere fra trygge middelklassehjem poserer ved hjelp av fine ord og veltalenhet (elocution). Han misliker det sterkt og utbryter: «I wish I had the time/To be a wanker just like you/And maybe then, I'd be somewhere lovely and warm/Just like you».
Det samme temaet finner vi i singelen Nudge It, hvor bandet får god hjelp av vokalist Amy Taylor fra Amyl and The Sniffers. Posører har Jason Williamson – som vi skjønner - veldig lite til overs for. Han har tidligere hatt en disputt med sine landsmenn i IDLES om akkurat det. Han mener de er et klassisk eksempel på posører og klasseturister, og Nudge It er antagelig ytterligere et innlegg i den debatten.
«You fucking class tourist/You mix your social groups up»
Frustrasjon over Tory-regjeringen, Brexit, fattigdom som ikke blir tatt tak i og et kvalmende fremmedhat i det britiske samfunnet er andre emner som opptar Sleaford Mods. Jason Williamson får fram budskapet på ypperlig vis. Han snakker mer enn han synger, men det er effektfullt og står godt til Andrew Fearns ofte økonomiske beats. Fearn er en mester i å finne gode beats, noen ganger minimalistiske, andre ganger mer malende, men hele tiden spot on. Sjekk f.eks. ut beaten til avslutningslåten Fishcakes.
Det er også fint at de får hjelp fra før nevnte Amy Taylor og Billy Nomates (Mork’n’Mindy), som duoen har samarbeidet med før. De to vokalistene tilfører tøffhet og melodiøsitet til de to låtene de bidrar på.
Det kan høres mye ut med 13 låter, men Jason Williamson og Andrew Fearn gir oss såpass mye variasjon at det aldri blir kjedelig. Vi trenger band som Sleaford Mods, vi trenger band som mener noe samtidig som den den musikalske innpakningen er så tøff som på Spare Ribs.
Sleaford Mods sin hjemmeside.
FLERE ANMELDELSER
Hilma Nikolaisen - Heritage
Etter to lovprisa rockealbum er no den nedstrippa og så godt som akustiske tredjeplata ute. Det har vorte ei unik og melankolsk plate. >>
The Hold Steady - Open Door Policy
Craig Finn og kompani holder stødig kurs i kjente musikalske farvann, men tekstene får dem i ubalanse. >>
Clap Your Hands Say Yeah - New Fragility
Alec Ounsworth blir mer politisk, og utvider sitt musikalske lydbilde. >>
Annette Gil - Teenage Rage
Glem Lady Gaga! Hils på Lady Gugu og alle de andre damene i Annette Gils univers! >>
Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity
Ingenting er usikkert når det kommer til denne gjengen >>
Wig Wam - Never Say Die
Velkommen tilbake Wig Wam, vi visste det kanskje ikkje sjølve, men gud kor vi har savna dykk! >>