Asgeir Eide-Olsen fra Bergen er nok et ubeskrevet blad for folk utenfor hjembyen. Men siden 90-tallet har han spilt gitar i band som The Scoop og Gogo Foundation. Under navnet Eide Olsen har han utgitt ei soloplate som er en positiv overraskelse. Sterke popmelodier med jazzvibber, meningsfylte tekster, gnistrende gitarspill og, ikke minst, den lyse stemmen til Inger Lise Drabløs. Den står i fin kontrast til hans grove røst.

Hun synger fantastisk på alle sangene på albumet, sågar helt alene på en av dem. Men det er duettene med Eide-Olsen som er platas høydepunkter. De sprudler på den livsbejaende Let The Good Times Roll, som har fått et luftig komp av de polske musikerne i Gdansk, der deler av plata er innspilt.

Enda bedre er Annabelle, som er en slags western (eastern?) med handlingen lagt til Russland. Vi får østeuropeiske toner, fioliner, trekkspill, taktskifter og Eide-Olsens beste vokal.

Han spiller herlig bluesgitar på Be That Man. Ellers er det jazzpreg på bl.a. den selvbiografiske Living A Dream, som handler om reiser han og hans polske kone har vært på, og på Human Right, som byr på fløytesolo og kontrabass.

Jeg vil også trekke fram den lystige rootspoplåta Happy To Dance, med mandolin, banjo og trekkspill, og den lekre balladeduetten The Hate Still Burns, med saxsolo ved polakken Irek Wojtczak, som ellers spiller piano på plata.



Cross My Heart med Eide Olsen treffer godt på sju av de ni låtene, og han skriver om hver av dem i utbrettomslaget av lp-plata. Jeg liker spesielt godt dens helhetlige, hovedsakelig akustiske popjazzsound og hvordan stemmene til han og Drabløs står perfekt til hverandre.