Joe Sun (1943-2019) spilte mye i Norge i første halvdel av 80-tallet. Den amerikanske countryartisten hadde en del hits i USA og ga ut et dusin album i karrieren (1978-2006). Hans form for outlaw-country skaffet ham norske venner, deriblant Claudia/Big Hand/Casino, som alle bidrar til denne hyllestplata.

Men de fleste artistene på A Tribute to Joe Sun er amerikanske og ikke særlig kjente. Plata starter med en ny sang, My Friend Joe, skrevet og framført av Austin Church. Så følger 11 Joe Sun-komposisjoner. Backingbandet er ofte norsk, anført av produsent Bjørn Nilsen (fra bandet Nilsen's Southern Harmony) og munnspiller Erik Nielsen, som setter sitt preg på nesten alle låtene, på samme måte som Mickey Raphael gjør det med Willie Nelson.

Blant høydepunktene er Chimes of Mayo med Nilsen's Southern Harmony og Tony Brook, den sprudlende It Don't Take Much med Max T Barnes (som spilte og skrev låter med Sun) og Birmingham in the Rain, som er en sterk ballade med latinotakter og akustisk gitar, slett ikke ulikt Tom Russells stil.

Eksklusivt er en av de siste sangene Sun skrev, og som her utgis for første gang av Dallas Moore og Billy Don Burns: If we're gonna kill each other. Ellers synger Casino Steel en ballade med Claudia Scott på koring.

Til slutt får vi Joe Suns største hit, Old Flames fra 1978, framført live av Nashville-veteranen som skrev den, Hugh Moffatt, med Ottar Big Hand Johansen på koring. To år etter gikk Dolly Parton til topps med sin versjon.



A Tribute to Joe Sun viser hvilken sterk låtskriver Joe Sun var. Coverversjonene har god kvalitet. Men jeg savner låta som var hans nest største hit, og som han var medkomponist på: Bombed, Boozed, And Busted fra 1982.