Ole Kirkeng
Rocking Chair EP
Nesten fullklaff fra talentfull norskamericana-artist
26-åringen fra Oslo var lenge et ubeskrevet blad i Norge, ettersom han har bodd flere år i USA som student og turnébassist (for selveste Molly Tuttle og Courtney Marie Andrews). Han lanserte en digital EP i 2018, Peoples and Places, som ikke gjorde særlig inntrykk.
Delvis takket være en viss pandemi måtte han flytte til Norge. Her fikk han kontrakt med Die With Your Boots On Records. Like overbevist av hans talent ble vi som så Ole Kirkeng live i fjor. Han har et spesielt nærvær på scenen, varierte låter som ofte er stemningsfulle, og han er like god på gitar som piano. Dessuten har han en vakker, lys stemme som får meg til å tenke på Nick Drake.
I fjor høst kom første single fra tolvtommeren/ep-en Rocking Chair. Selv ble jeg litt skuffet over Double Shift, som åpner plata. Dette er streit, fengende poprock uten særpreg.
Heldigvis er de tre andre låtene glimrende! Phantom Tears er en stemningsfull americana-ballade som langsomt bygger seg opp. Nydelig lydbilde med munnspill, banjo og steelgitar. Magien fortsetter på den lavmælte balladen Rocking Chair, som byr på akustisk gitar og mer munnspill og steel.
Aller best er Alone With My Phone, som ble lansert på single i januar. Dette er en av de beste norske låtene jeg har hørt på lenge! En gåsehudframkallende pianoballade med strykere, lang steelgitarsolo og tekst som det er lett å kjenne seg igjen i.
Jeg ser fram til Ole Kirkengs album. På denne tolvtommeren treffer han godt på tre låter. Releasekonserten er 24. mars på South i Oslo.
Delvis takket være en viss pandemi måtte han flytte til Norge. Her fikk han kontrakt med Die With Your Boots On Records. Like overbevist av hans talent ble vi som så Ole Kirkeng live i fjor. Han har et spesielt nærvær på scenen, varierte låter som ofte er stemningsfulle, og han er like god på gitar som piano. Dessuten har han en vakker, lys stemme som får meg til å tenke på Nick Drake.
I fjor høst kom første single fra tolvtommeren/ep-en Rocking Chair. Selv ble jeg litt skuffet over Double Shift, som åpner plata. Dette er streit, fengende poprock uten særpreg.
Heldigvis er de tre andre låtene glimrende! Phantom Tears er en stemningsfull americana-ballade som langsomt bygger seg opp. Nydelig lydbilde med munnspill, banjo og steelgitar. Magien fortsetter på den lavmælte balladen Rocking Chair, som byr på akustisk gitar og mer munnspill og steel.
Aller best er Alone With My Phone, som ble lansert på single i januar. Dette er en av de beste norske låtene jeg har hørt på lenge! En gåsehudframkallende pianoballade med strykere, lang steelgitarsolo og tekst som det er lett å kjenne seg igjen i.
Jeg ser fram til Ole Kirkengs album. På denne tolvtommeren treffer han godt på tre låter. Releasekonserten er 24. mars på South i Oslo.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>