Sivert Høyem
Roses of Neurosis EP
Noe av det beste han har utgitt
Etter Madrugadas suksessfulle gjenforeningsturné i 2019 har det vært uvisst hva som skulle bli neste steg i karrieren for vokalist Sivert Høyem. Svaret var ny soloplate, nærmere bestemt en 5-spors ep (det vi i gamle dager kalte et minialbum).
Roses of Neurosis er utgitt på tolvtommer og byr på fem varierte låter av høy kvalitet. I november i fjor fikk vi første forsmak i form av den medrivende singlen Run Away, som er blant de aller beste Høyem har utgitt i sin solokarriere. En stor vokalprestasjon! Og i teksta synger han "with roses of neurosis on your cheeks".
Enda bedre er den fengende Queen of My Heart og den majestetiske Archduke, som begge har uimotståelige refreng, perfekt oppbygning og mange instrumenter i lydbildet.
Åpningssporet Safe Return er en stemningsfull ballade med 80-tallssound og Nils Petter Molvær på trompet, men utmerker seg ikke like mye som de tre nevnte låtene.
Avslutningslåta Devotional skiller seg mest ut. Den starter med elektronisk perkusjon og synth som får meg til å tenke på Vienna med Ultravox. Så følger flere instrumenter, nydelig koring og Molvær-soloer. En sang som vokser for hver gjennomhøring!
Roses of Neurosis viser at den store stemmen fra nord er intakt. De fem låtene er forhåpentlig bare en forsmak på et helt album.
Roses of Neurosis er utgitt på tolvtommer og byr på fem varierte låter av høy kvalitet. I november i fjor fikk vi første forsmak i form av den medrivende singlen Run Away, som er blant de aller beste Høyem har utgitt i sin solokarriere. En stor vokalprestasjon! Og i teksta synger han "with roses of neurosis on your cheeks".
Enda bedre er den fengende Queen of My Heart og den majestetiske Archduke, som begge har uimotståelige refreng, perfekt oppbygning og mange instrumenter i lydbildet.
Åpningssporet Safe Return er en stemningsfull ballade med 80-tallssound og Nils Petter Molvær på trompet, men utmerker seg ikke like mye som de tre nevnte låtene.
Avslutningslåta Devotional skiller seg mest ut. Den starter med elektronisk perkusjon og synth som får meg til å tenke på Vienna med Ultravox. Så følger flere instrumenter, nydelig koring og Molvær-soloer. En sang som vokser for hver gjennomhøring!
Roses of Neurosis viser at den store stemmen fra nord er intakt. De fem låtene er forhåpentlig bare en forsmak på et helt album.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>