London-bandet Django Django er ute med sitt fjerde album siden den gode selvtitulerte debuten i 2012. Glowing In The Dark er et tydelig steg opp fra bandets tidligere utgivelser, særlig sammenligna med Born Under Saturn (2015) og Marble Skies (2018), og bør bli et virkelig karriereløft for kvartetten.

Sjangermessig holder Django Django seg innenfor et delvis psykedelisk univers med elementer av rock, pop og elektronika. Bandet mikser de ulike delene sammen til et innholdsrikt uttrykk med flere melodiske og varierte låter.

Det er spesielt første halvdel av Glowing In The Dark som er mest vellykka og gjennomført. Her får vi en rekke spennende låter på løpende bånd. Begeistringa oppstår allerede i åpningssporet Spirals. Måten låta bygger seg opp på - med et synthriff som blir mer og mer krakilsk før trommene og bassen entrer lydbildet - er lekkert utført.

Deretter følger en mer rocka greie i Right The Wrongs og en viss sydlig stemning melder seg i Got Me Worried, i hvert fall i beaten. I den psych-poppa Waking Up, med sitt fengende refreng, gjester Charlotte Gainsbourg på vokal, mens synthen og elektronika-vibben er mer fremtredende i Free From Gravity.

Kvaliteten er ikke like sterk på siste halvdel av skiva, selv om det aldri blir direkte dårlig det Django Django gir oss. Headrush, med den Cure-inspirerte bassen, og Night Of The Buffalo, er for eksempel solide øyeblikk som fortjener applaus.

Med Glowing In The Dark viser britene seg fra sin desidert beste side så langt. De skriver fascinerende låter som overrasker og vokser på lytteren. En skulle selvsagt ønske at bandet maktet å holde det høye nivået helt veien, men her er likevel nok gull å fordype seg i.



Følg bandet på Facebook