Berlin-baserte Habibi Funk Records er nok en aktør som har satt seg som mål å bringe kvalitetsmusikk ut til lyttere. Labelen har spesialisert seg på reutgivelser fra den arabiskspråklige delen av verden, og deres 16. i rekka er et oversett mesterverk av sanger og låtskriver Rogér Fakhr fra Libanon.

Ifølge omtalen ble labelsjefen Jannis Stürtz oppmerksom på denne bortgjemte skatten da han jobba med Issam Hajalis Habibi-utgivelse, Mouasalat Ila Jacad El Ard. Både Fakhr og Hajali flykta til Paris på siste halvdel av 70-tallet, hvor de samarbeidet musikalsk inntil Fakhr reiste videre til USA.

I kjølvannet av eksplosjonen i Libanons hovedstad, Beirut, i 2020, tok Stürtz og Habibi initiativet til å utgi en samleplate for å skaffe penger til de etterlatte. Fakhr, som sa ja til å bidra med et par låter, ble i denne forbindelse overtalt av Stürtz til å relansere hele albumet Fine Anyway, som til da hadde ligget i arkivet siden innspillinga på 70-tallet.



Stilmessig - måten Fakhr synger og spiller på, strukturen i låtene - har likheter med artister som blant anna Nick Drake og Bert Jansch, men Fakhr står stødig på egenhånd uten referanser. Fine Anyway er en fantastisk utgivelse som inneholder 18 akustiske folkblues låter, både ballader og mer funky, psykedeliske greier. Åpninga Lady Rain, Insonmia Blue, Sad Sad Song og tittelsporet er, ser vi bort i fra enkelte pålegg og koring, Fakhr med kassegitar og vokal, mens på andre, deriblant Had To Come Back Wet, (Such A) Trip Thru Time og Gone Away Again, er det mer bandfølelse å spore med trommer, bass, tangenter osv.

Albumet er remastra og har for det meste god lyd, selv om knitring er hørbar på enkelte spor. Det viktigste er uansett at vi fem tiår senere, takket være dedikerte sjeler i Habibi Funk Records, kan fordype oss i Fakhrs strålende musikk. Fine Anyway bør endelig få den oppmerksomheten det fortjener!