Shevils
Miracle Of The Sun
Musikalsk råskap.
Hardcore-bandet Shevils har gjennom hele vinteren og våren gitt oss den ene kraftfulle singelen etter den andre, faktisk hele fem i tallet, og bandet har virkelig pirret opp og økt nysgjerrigheten på hvordan deres nye fullengder vil være. Ikke minst gjaldt dette med låten Monsters On TV, en låt som vi bare måtte anmelde da den kom ut i midten av januar, selv om vi sjeldent gjør det med enkeltlåter.
Den siste drøye måneden har jeg hatt tilgang til å høre Shevils fjerde-plate, Miracle Of The Sun, og selv om planen var å la den ligge lengst mulig slik at platen føltes ferskest mulig rundt utgivelsesdatoen, så gikk det ikke slik. Nysgjerrigheten for hva som ventet ble rett og slett for stor, med rette.
For det er en musikalsk råskap og direkthet som møter en bare noen sekunder inn i åpningslåten Black Ace. Det låter knalltøft, fylt av energi, et enormt driv og fantastisk godt samspill, samt en ektefølt inderlighet i vokalen som man virkelig kjenner på kroppen. Repeter denne setningen ni ganger til, for hvert nye spor, og man har funnet essensen i platen.
Selvsagt litt for enkelt å si det på denne måten, for der kommer overraskende momenter i låtene til vokalist Anders Voldrønning og resten av Shevils. Ikke minst føles dette på No More You som går fra klassisk hardcore til nærmest drømmende shoegazer. Hadde ikke trodd at dem hadde det i seg, men jaggu mestrer dem det også.
Naturligvis kommer man ikke unna de fem låtene som man allerede har bekjentskap med når man hører gjennom platen, da dem hver for seg er sterke låter, men sammen med de fem nye låtene skaper de en helstøpt sammensetning og en knallsterk hardcoreplate, som strengt tatt blir bare bedre og bedre for hver ny gjennomhøring jeg har.
Den siste drøye måneden har jeg hatt tilgang til å høre Shevils fjerde-plate, Miracle Of The Sun, og selv om planen var å la den ligge lengst mulig slik at platen føltes ferskest mulig rundt utgivelsesdatoen, så gikk det ikke slik. Nysgjerrigheten for hva som ventet ble rett og slett for stor, med rette.
For det er en musikalsk råskap og direkthet som møter en bare noen sekunder inn i åpningslåten Black Ace. Det låter knalltøft, fylt av energi, et enormt driv og fantastisk godt samspill, samt en ektefølt inderlighet i vokalen som man virkelig kjenner på kroppen. Repeter denne setningen ni ganger til, for hvert nye spor, og man har funnet essensen i platen.
Selvsagt litt for enkelt å si det på denne måten, for der kommer overraskende momenter i låtene til vokalist Anders Voldrønning og resten av Shevils. Ikke minst føles dette på No More You som går fra klassisk hardcore til nærmest drømmende shoegazer. Hadde ikke trodd at dem hadde det i seg, men jaggu mestrer dem det også.
Naturligvis kommer man ikke unna de fem låtene som man allerede har bekjentskap med når man hører gjennom platen, da dem hver for seg er sterke låter, men sammen med de fem nye låtene skaper de en helstøpt sammensetning og en knallsterk hardcoreplate, som strengt tatt blir bare bedre og bedre for hver ny gjennomhøring jeg har.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>