Oslobandet gir allerede ut sitt 2. album siden debuten i 2018 med First Brew. En tittel som også kan forklares med at Dark Roast er en kaffetype.

De spiller funky soul med røtter i 60- og 70-tallet, nærmere bestemt Curtis Mayfield, Earth, Wind & Fire, Average White Band, Bill Withers og James Brown (Hør funkfesten Watcha Gonna Do Now så skjønner dere). Blant de seks musikerene i Dark Roast er det blåserrekke (sax, trompet). Noen av låtene forsterkes av strykere.

Going back moving up! starter med den masete Gettin' ready for the Trip og den middelmådige Jamiroquai-pastisjen Stuff I Need To Say. Så blir plata bedre med Running Away, med topp koring og strykere, og den elegante westcoast-låta What Time Do We Leave, som får meg til å tenke på 80-tallets Lava.

Fire korte instrumentaler kommer mellom enkelte av låtene - kanskje for å få albumet til å høres ut som et dj-sett. Best liker jeg Northern Disco Lights, som minner litt om Average White Bands hit Pick Up The Pieces.

Let Go har et lekkert gitartema, jazzvibber og tostemt sang i refrenget ved Andrea Louise Horstad og Dark Roasts faste vokalist Johan Helland. Glimrende låt!

Det andre store høydepunktet på plata er Dark Shades Hiding Sharp Eyes, som er fengende og har artig tekst og et herlig hornriff. Deler av låta minner om Mayfield-klassikeren Move On Up.



Jeg digger også det supre blåserarrangementet på Watcha Gonna Do Now, der Andrea imponerer med sin svarvokal.

Det er mye å glede seg over på Going back moving up! med Dark Roast. Plata har dessuten en herlig groove og fin helhet. Man kan oppleve bandet live på SALT i Oslo 27. juni. Og bare seriøse musikere bruker én side av cd-heftet til å ramse opp sin instrumentpark!