Texas
Hi
Variert poprock av beste merke - nytt samarbeid med Wu-Tang Clan
Det 10. albumet til den skotske gruppa Texas, Hi, er det beste på mange år. De platedebuterte allerede i 1989 og har hele tida hatt tre originalmedlemmer: vokalisten Sharleen Spiteri, Johnny McElhone (bass, keyboards) og Ally McErlaine, som her bare spiller gitar på én låt. Spiteri og McElhone skrev låtene her.
Åpningslåta Mr Haze er hardtslående og uhyre fengende pop, basert på en genial sampling av riffet fra Donna Summers 1977-hit Love's Unkind.
Så følger en reprise av det vellykte samarbeidet Texas og hiphoplegendene Wu-Tang Clan hadde i 1998 på kjempehiten Say What You Want. Nå er det på tittelsangen Hi, som mot slutten av albumet også kommer i en rap-fri versjon.
Unbelievable og You Can Call Me er lekre soulballader. Sistnevnte med både strykere og blåsere. Moonstar er rootspop med munnspillsolo og et slidegitarriff som er som snytt ut av Texas' første hit, I Don't Want A Lover fra 1989. Dark Fire har et uskyldig preg av 60-tallspop over seg og er skrevet sammen med Richard Hawley.
Falling skiller seg ut ved å ha tåkelur-intro og mørke stemninger. Jeg har også stor sans for den smektende, gammelmodige avslutningslåta Had To Leave, som er innspilt med pauker, trompetsolo og orkester.
Alt i alt har Texas lagd et imponerende album med Hi. Det er variert, arrangementene er flotte, Spiteri synger like sensuelt som før, og høydepunktene står i kø.
Åpningslåta Mr Haze er hardtslående og uhyre fengende pop, basert på en genial sampling av riffet fra Donna Summers 1977-hit Love's Unkind.
Så følger en reprise av det vellykte samarbeidet Texas og hiphoplegendene Wu-Tang Clan hadde i 1998 på kjempehiten Say What You Want. Nå er det på tittelsangen Hi, som mot slutten av albumet også kommer i en rap-fri versjon.
Unbelievable og You Can Call Me er lekre soulballader. Sistnevnte med både strykere og blåsere. Moonstar er rootspop med munnspillsolo og et slidegitarriff som er som snytt ut av Texas' første hit, I Don't Want A Lover fra 1989. Dark Fire har et uskyldig preg av 60-tallspop over seg og er skrevet sammen med Richard Hawley.
Falling skiller seg ut ved å ha tåkelur-intro og mørke stemninger. Jeg har også stor sans for den smektende, gammelmodige avslutningslåta Had To Leave, som er innspilt med pauker, trompetsolo og orkester.
Alt i alt har Texas lagd et imponerende album med Hi. Det er variert, arrangementene er flotte, Spiteri synger like sensuelt som før, og høydepunktene står i kø.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>