London-bandet Long Tall Shorty (opprinnelig The Indicators) ga ut flere singler mellom 1978 og 1982. Den store suksessen uteble imidlertid til tross for hype, fanzineoppslag og spillejobber med blant andre Sham 69 og Angelic Upstarts. Med vokalist og gitarist Tony Perfect (Morrison) i front ble bandet ansett som en del av Mod-revival, men havna i skyggen til band som for eksempel Modfather Paul Wellers The Jam og Ian Page og David Cairns Secret Affair. Stadige utskiftninger av medlemmer og manglende kontinuitet gjorde at Long Tall Shorty forsvant fra radaren.

Men en ny sjanse skulle omsider melde seg. I 1997 lanserte Captain Mod Records samleren 1970's Boy, og i 1999 gjorde bandet en opptreden under Mods May Day i den engelske hovedstaden. En ny gnist ble tent og på starten av 2000-tallet ble deres første langspiller, A Bird In The Hand, utgitt. Ingen kommersiell høydare, men absolutt et høydepunkt i Shortys noe brokete karriere.

Det er Acid Jazz Records og Countdown Records som nå utgir A Bird In The Hand på nytt og for første gang på vinyl (rød til og med). De 13 låtene på albumet er alle en smart miks av Stones-inspirasjon og 00-tallets garasjerock. Long Tall Shorty er et one-two-three-four-band som spiller heftig og energisk rock, uten de mest kreative komposisjoner, men med attitude i vokalen, tøffe gitarriff, rocka beat og gode melodier. Perfect har en avslepen, halvrufsete stemme som kan minne om Perret og The Only Ones, og produsent Danny Corr skaper et passe punka lydbilde for bandets låter.



Det åpner forrykende med And That Ain't All, med de hamrende trommene og det røffe riffet, og fortsetter umiddelbart med Shine On Me, som innleder med den tunge gitaren og den litt innestengte vokalen. Man rekker så vidt å trekke pusten før Perfect i Out of Reach synger «I see you on the street and I see you on the beach, you never notice me, you´re just out of reach.»

Deretter roes tempoet litt i Don't Try To Stop Me, før energinivået igjen økes i låter som Taking Time og Killing Me Killing You. Justice er en instrumental låt, I Saw The Light en halvakustisk ballade, mens Long Tall Shorty også gjør kule versjoner av Shake og Hey Joe.

A Bird In The Hand er et underholdende album som står seg 20 år senere. Det byr ikke på store overraskelser, men holder turtallet oppe fra start til mål. For gamle mods og vinylkjøpere er det prisverdig at Acid Jazz Records og Countdown Records nå relanserer utgivelsen. Det er bare synd at Perfect selv, som dessverre døde i mars i år etter kort tids sykeleie, ikke får ta del i lanseringa. Vi som fortsatt er her får rocke videre til arven etter Shorty og Perfect!