Electric Eye
Horizons
Elektrisk meditasjon!
De norske stemningskongene Electric Eye feirer til neste år ti år som band. Siden starten i 2012 har de sluppet flere studio- og et par livealbum. I tillegg har de begeistra konsertpublikum her hjemme og rundt omkring i verden. Det er fire år siden geniale From The Poisonous Tree, som overtegnede her på Musikknyheter.no omtalte som verdensklasse og ga 9/10. Bandets fjerde studioalbum, Horizons, som i november ble lansert på den flotte London-labelen Fuzz Club Records, befester nordmennenes posisjon i det ypperste tetsjiktet av psych-rock.
I 2018 dro bandet en uke til et fyrtårn på Utsira for å jamme skisser, men sangene begynte fort å formere seg. Omgivelsene og naturen rundt, men også dokumentarfilmer av Werner Herzog og Captain Jacques som de slukte i kaffepausene, virka inspirerende. Fra Utsira gikk turen til Bergen hvor timene med innspilt materiale skulle sorteres. Med god hjelp av Jørgen Træen i Duper Studio begynte Horizons virkelig å ta form.
Og det har blitt et storslått album! Electric Eye har alltid vært gode på å skape stemningsbilder i musikken de lager. Denne gangen er de hakket bedre enn tidligere. Det er filmatisk og drømmende. Det er skiftende skydekke, det er lyst og mørkt, det er sol og regn. Bandet er mestere i å blande ulike sjangre, men som regel med rocken som grunnmur. På Horizons fremføres spacerock, garasjerock og progrock, samtidig som bandet legger til en god dose elektroniske elementer. Også vokalen får større spillerom nå enn før. Det er ikke drivkraften i Electric Eyes musikk - vokalen kan aldri overgå den rå beaten og de kreative gitarene - men den klarer å addere noe til de stemningsfulle tonene som musikerne skaper. Slik sett utvider de sounden til noe mer enn et sammensveiset og iderikt instrumentalband.
Horizons inneholder åtte spor og det er ingen enkel oppgave å nevne åpenbare favoritter. Denne anmelderen kommer likevel ikke utenom å framsnakke Last Call At The Infinity Pool, med det enkle groovet og det bluesy riffet, The Sleeping Sharks, med den lekne rytmen, den Beatles-inspirerte vokalen og det melodiøse i tangentene og gitarene, Lighthouse Rock, der trommene og bassen driver låta, mens tangentriffet holder takta og gitarene finner sine mindre og større åpninger, og tyngden i bass- og gitarriffet, og det jagende trommespillet i Den Atmosfaeriske Elven.
Electric Eye er ikke bare et band med dyktige og oppfinnsomme musikere, men også med bevisste individer. Medlemmene har med sitt nye album en beskjed til lytterne, til omverden. Det handler ikke kun om å la seg inspirere av naturen, men også om å vise sin frustrasjon over hvordan vi mennesker stadig ødelegger den i bytte mot profitt. Det er alvor, vi må våkne og med Horizons synligggjør bandet et viktig standpunkt. Electric Eye har laget et interessant konseptalbum som viser for et gjennomført band de er. Det er beroligende å ha dem tilbake i plateformat, men den store oppvåkningen kommer garantert når disse låtene blir fremført live. Det bør ikke bli lenge til. Jeg sitter gjerne med øynene lukket og en meter avstand for å høre kvartetten spille Horizons. Det vil være ren meditasjon.
Bandets hjemmeside her
I 2018 dro bandet en uke til et fyrtårn på Utsira for å jamme skisser, men sangene begynte fort å formere seg. Omgivelsene og naturen rundt, men også dokumentarfilmer av Werner Herzog og Captain Jacques som de slukte i kaffepausene, virka inspirerende. Fra Utsira gikk turen til Bergen hvor timene med innspilt materiale skulle sorteres. Med god hjelp av Jørgen Træen i Duper Studio begynte Horizons virkelig å ta form.
Og det har blitt et storslått album! Electric Eye har alltid vært gode på å skape stemningsbilder i musikken de lager. Denne gangen er de hakket bedre enn tidligere. Det er filmatisk og drømmende. Det er skiftende skydekke, det er lyst og mørkt, det er sol og regn. Bandet er mestere i å blande ulike sjangre, men som regel med rocken som grunnmur. På Horizons fremføres spacerock, garasjerock og progrock, samtidig som bandet legger til en god dose elektroniske elementer. Også vokalen får større spillerom nå enn før. Det er ikke drivkraften i Electric Eyes musikk - vokalen kan aldri overgå den rå beaten og de kreative gitarene - men den klarer å addere noe til de stemningsfulle tonene som musikerne skaper. Slik sett utvider de sounden til noe mer enn et sammensveiset og iderikt instrumentalband.
Horizons inneholder åtte spor og det er ingen enkel oppgave å nevne åpenbare favoritter. Denne anmelderen kommer likevel ikke utenom å framsnakke Last Call At The Infinity Pool, med det enkle groovet og det bluesy riffet, The Sleeping Sharks, med den lekne rytmen, den Beatles-inspirerte vokalen og det melodiøse i tangentene og gitarene, Lighthouse Rock, der trommene og bassen driver låta, mens tangentriffet holder takta og gitarene finner sine mindre og større åpninger, og tyngden i bass- og gitarriffet, og det jagende trommespillet i Den Atmosfaeriske Elven.
Electric Eye er ikke bare et band med dyktige og oppfinnsomme musikere, men også med bevisste individer. Medlemmene har med sitt nye album en beskjed til lytterne, til omverden. Det handler ikke kun om å la seg inspirere av naturen, men også om å vise sin frustrasjon over hvordan vi mennesker stadig ødelegger den i bytte mot profitt. Det er alvor, vi må våkne og med Horizons synligggjør bandet et viktig standpunkt. Electric Eye har laget et interessant konseptalbum som viser for et gjennomført band de er. Det er beroligende å ha dem tilbake i plateformat, men den store oppvåkningen kommer garantert når disse låtene blir fremført live. Det bør ikke bli lenge til. Jeg sitter gjerne med øynene lukket og en meter avstand for å høre kvartetten spille Horizons. Det vil være ren meditasjon.
Bandets hjemmeside her
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>