I over 30 år har multiinstrumentalist Stein Austrud vært virksom som studio- og livemusiker for en rekke norske artister og band. Mest kjent er han kanskje som keyboardist for D’Sound og Lava. Når Austrud i voksen alder tar skrittet til å bli soloartist, er tonen er helt annen.

I sitt studio på et av landets mest sørliggende og ubebodde øyer, har Austrud skapt et album av stort format. Det er en salig miks av piano, stemmer, noen ganger manipulert, andre ganger ikke, spennende rytmiske strukturer, og alltid nærhet. Albumet har fått tittelen «We Meet, We Touch, I Am (Part 1: The Singing People from the North». Tittelen indikerer at dette er første utgivelse i en serie, der neste albumet er planlagt utgitt i 2023, i følge artistens nettside.

Austruds debutalbumet er ikke nødvendigvis lett å kategorisere sjangermessig, da det favner vidt. I sentrum står riktignok pianoet, eller flygel, og stemmen som et instrument, det første instrumentet, slik Austrud beskriver det. Urinstrumentet, om du vil. Denne inngangen til den menneskelige stemmen kan minne om den til Kanye West, men kanskje enda mer hans samarbeidspartner Bon Iver. Dette kan slå oss når vi hører hvordan Austrud bruker vocoder til å manipulere sin egen stemme. For å si det som Daft Punks Thomas Bangalter, hvor langt kan man dra stemmen ut i det fremmende robotaktige, samtidig som man kan bevare en menneskelig nærhet? Vi kan se for oss at Austrud har stilt seg selv det samme spørsmålet.

Når man lytter til Austruds debutalbumet kan tankene like godt vandre mot Sigur Rós som Arvo Pärt. På tross av å være et soloprosjekt, var ikke Austrud helt alene om å skape albumet. Undertittelen, «The Singing People from the North» peker på at nærmere 800 sangere bidro til prosjektet med sin stemme. Koret er å høre som et bakteppe på nærmest samtlige spor. På det mest bombastiske kan det låte som filmmusikk, andre ganger som gosphel.

Den fengende og forsonende akkordprogresjonen på «Move and Be Moved (Part 4)» kan sende tankene i retning islandske Ólafur Arnalds. Dette bygges opp av kombinasjonen av piano og synth. Det er mulig å tilskrive albumet den nyklassistiske bølget, Med norske Andreas Ulvo som et annet referansepunkt. Her er riktignok mye annet også. Ambient, gosphel. Og bevegelsen går heller fra pop til klassisk, heller enn andre veien.

Stein Austrud treffer planken ved å innha en jazzstipendiats opptatthet av lydteksturer og musikkteknologi, samtidig som han viser en klar popteft og harmoniforståelse. Dette går opp i en høyere enhet og gir Austrud hans uforlignelige særpreg.

«We Meet, We Touch, I Am (Part 1: The Singing People from the North» er ute digitalt og fysisk på Stein Austruds eget label, Real Emotions Records. Med sitt debutalbum har Austrud siktet høyt, og truffet, både musikalsk, så vel som visuelt. Vinylen er nydelig utført, og artistens nettside musicbystein.com er som en futuristisk skattekiste.