
Marillion
An Hour Before It's Dark
Trenger du trøst og håp nå som alt virker mørkt? Her kommer prog-veteranene til unnsetning!
Det tjuende regulære studioalbumet til Marillion er nemlig fylt med medfølelse, empati og regelrett håp. Over seks komposisjoner, hvor de fleste er delt opp suiter som på strømmetjenester får det til å bli 18 spor, gjør bandet et album som må være det nærmeste de har vært Fish-perioden, musikalsk sett.
Åpningskomposisjonen Be Hard on Yourself, hvis første del var debutsingelen fra albumet, er et dramatisk ni minutters langt epos hvor bandet ikke veiver med pekefingeren. Steve Hogarth bare bønnfaller om at noen må gjøre noe med det destruktive forbrukersamfunnet, mens musikken bygges episk opp bak ham, med alt fra kor til gitar- og pianosoloer.
Etter at bandet var i isolasjon i sitt eget studio, hvor de fikk covid en etter en, dro de til Peter Gabriels Real World studios for å spille inn musikken. Men isolasjonen ga tydeligvis inspirasjon til Murder Machines, med en tekst som er mer tydelig enn noe Jon Anderson ville ha skrevet. Vi mennesker gikk rundt som virusbærende drapsmaskiner synger Hogarth hest. «I put my arms around her, and I killed her with love». Au! Det er også en intensitet i musikken her som jeg synes har manglet hos Marillion en stund.
Men slapp av, vi får et avbrekk fra bare dommedag og nød. The Crow and the Nightingale er intet mindre enn en hyllest til Leonard Cohen. Og komposisjonen Sierra Leone forteller om dette landets vekst, verdighet og gryende velstand.
Alt har vært kjempefint på albumet så langt. Men det er når du kommer til den femten minutter lange avslutningen Care, som er delt opp i fire suiter, at du skjønner at høydepunktet kommer til slutt. Her bindes alle albumets tekstlige tema sammen og det er en hyllest til helsepersonellet i NHS i England. Med linjen «The angels in the world are not in the walls of churces» oppsummerer vokalist og tekstforfatter Steve Hogarth hva mange, også i Norge, har ment om helsearbeidere. Det er som om to år med frustrasjon får fritt utløp hos hele bandet.
Sluttresultatet er et strålende album som ikke bare er blant Marillions beste på mange år. Det er musikk som alle burde høre på akkurat nå, slik at de kan fylles med glede over at det finnes fortsatt godhet og vakre ting i verden.
FLERE ANMELDELSER
OMD - Bauhaus Staircase
OMD gjør som de har lyst og markerer sitt 45-årsjubileum på ypperste måte. >>
Steven Wilson - The Harmony Codex
Visjonæren innenfor progrock bryter alle regler og leverer et post-pandemisk mesterverk. >>
Adama Janlo - Misaligned
Brilliant og enestående begynnelse. En stemme det er vanskelig å glemme. >>
Kardang - Rizky Biznizz
Sørlandsbandet Kardang er ute med sin andre fullengder, og den gir deg rein, hard og pur rock ‘n roll. >>
Rival Sons - Lightbringer
Rival Sons gir ut sitt andre album for året, og Lightbringer står ikkje tilbake for det første. >>
Spurv - Brefjære
Spurv er tilbake med eit nytt og ambisiøst album, som imponerar med store orkester og tunge gitarar i skjønn harmoni. >>
Trevor Rabin - Rio
Forrige vokale soloalbum kom i 1989. 34 år, 50 soundtracks og 200 konserter senere knaller Trevor Rabin til! >>
Pseudo Fruit - Heavy Nydelig
En norsk trio med full klaff og tre rette: ferdigheter, referanser og kreativitet. >>