Da den rykende ferske indie-duoen Wet Leg slapp sin debutsingel Chaise Lounge i juni i fjor fikk de øyeblikkelig mye oppmerksomhet internasjonalt og viralt, med lovord fra blant annet NME, The Guardian og The New York Times. Til tross for at duoen ikke fikk helt fotfeste i Norge begynte likevel forventningene til debutalbumet å bygge seg opp. Kunne duoen med opphav i Isle of Wight følge opp suksessen, eller ville platen bli dårlige kopier av den ene hiten?

Wet Leg åpner sterkt med den nye låta Being in Love. En nedtonet intro åpner seg i deilige skitne gitarriff og repetitive og nonchalante tekster. Den er drivende og leken, og setter tonen for albumet sammen med de allerede godt kjente og etablerte singelene. Overgangen til hiten Chaise Lounge setter standraren og forventningen for albumet høyt, og duoen infrir absolutt disse.



Du hører lett at dette er musikk venninnene Rian Teasdale og Hester Champers lagde for å ha det gøy. Tekstene er humoristiske, ironiske og henslengte. De er også befriende tomme for sterke meninger, dype følelser eller kamprop, noe som mannlige låtskrivere oftere tar seg friheten til enn kvinnelige. Det presenteres likevel deilige skråblikk og referanser til blant annet filmen Mean Girls, og skreddersydd til sin generasjon er tekstene blottet for inderlighet. Noe krampeaktig oppleves den ønskede “sjokk”-faktoren ved enkelte ord og fraser, men disse tones heldigvis ned i løpet av platen.

Ur Mum og Wet Dream er to ytterligere sterke låter, og både Loving You og Piece of Shit gir deilige nedtonete avbrekk i platen. Det er mye lyd i duoen, men det er likevel ikke lagt på unødvendig mye produksjon eller studiomusikere. Albumet er flott produsert, med akkurat passe mengde grums og distortion (vakkert presentert i Oh No), i tillegg til nedstrippet og krispe elementer og melodilinjer. De får til å ta med seg lytterne helt opp i en “danse-på-konsert”-stemning, og så ta oss med helt ned i en svaiende solnedgang, slik god indie skal gjøre. Det er alltid noen som irriterer seg over indie (på samme måte som andre irriterer seg over alle andre sjangere), og mener at musikken raskt kan bli forutsigbar, basert på oppskrifter og datert. Wet Leg er klokkeklar og deilig indie som gir deilige assosiasjoner til 2005, men likevel føles veldig dagsaktuelt. Innslag av fransk disco sammen med røttene i indierock gjør at man føler seg udødelig ung.



Med 12 sanger på 36 minutter er platen en kort affære med mange hyppige vendinger og få langdryge, dramatiske broer og mellomspill. Det er likevel lite jeg savner fra duoen, og sangene er jevnt over solide til tross for at det ikke er mange nye hitter på platen som vi ikke allerede kjenner som singler. Wet Leg har klassiker-potensiale, og er endelig en indie man virkelig kan danse til, og ikke bare svaie.

Wet Leg spiller på den nye festivalen Loaded i Oslo fredag 10. juni.

Wet Leg Facebook
Wet Leg Instagram
Wet Leg Tiktok
Wet Leg nettside