Med dunkende teknorytmer og kompromissløs slam-diktning skildrer Bendik Baksaas og Fredrik Høyer den voksende nostalgien og kjærligheten de har til hjemstedet sitt. Den oslobaserte duoen har laget en hyllest til småplassene - et album som resonnerer i hjertet til enhver tilflyttende storbyimmigrant - en skildring av den voksende nostalgien og kjærligheten til hjemstedet man en gang flyttet vekk fra.

En poet og en musiker


Baksaas + Høyer er et samarbeidsprosjekt mellom en musiker og en lyriker. Baksaas er en allsidig techno-dj som i sin karriere har utforsket musikk på tvers av ulike sjangre og kunstformer. Høyer er en alt-mulig kunstner; en artist, poet, lyriker, skuespiller og dramatiker. Sammen er de gode. Og dynamitt. Og bestevenner. Og nå er de også blitt et band. Tidligere har de gitt ut en albumserie kalt Til Alt Ute, en serie som i stor grad gir inntrykk av å være vilkårlige samlinger av dikt akkompagnert med musikk - i stedet for å være skreddersydde musikkalbum. Dette albumet, hortensia! lenge sia!, har tatt en liten vending vekk fra deres tidligere albumoppskrift.

Et skritt nærmere popmusikken


Det er altså gjort et tydelig formskifte i hortensia! lenge sia!. De har nemlig tatt i bruk popmusikkens hemmelige våpen – erkevirkemiddelet som befinner seg i selve kjernen til all moderne popmusikk; refrenget. De har tatt et bevisst skritt vekk fra både formen og funksjonen de tidligere prosjektene har bygd på. De har heller tatt et skritt nærmere det vi gjenkjenner som popmusikk, og benyttet seg av ulike musikalske og lyriske grep som vi ofte finner innenfor popens sjangertradisjon. Oppbygging, spenning, forløsning. Resultatet er en samling av låter hvor det virker som det lyriske og det rytmiske er mer sydd sammen i hensyn til hverandre, slik at låtene både virker gode i albumets kontekst – men også som selvstendige og fengende popbangers.



De har tatt språket i sin makt


Det er tydelig at Høyer har fulgt med i norsktimene på ungdomsskolen. Spesielt i timene om språklige og litterære virkemidler. Han briljerer med kompromissløs bruk av similer og besjelinger og ord og uttrykk og klisjéer og metaforer og repetisjon og slang og allusjon og humor og gjentakelse og gjentakelse og gjentakelse. Basstrommen til Baksaas pumper ut hjerteskjær poesi fra Høyers bryst i så stor fart at man blir redd for at han skal glemme å trekke pusten. Og basstrommepumpen virker – fordi ordene renner og renner ut av munnen hans som sandkorn fra et knust timeglass.

Men selv om det går fort er det mulig å skjønne hva som blir sagt. Høyers presise uttale og stødige diksjon gjør det lett å tyde hvert eneste ord som blir framført. Og det er viktig å tyde hva som blir sagt; for når Høyer åpner munnen sin så taler han direkte til deg. I typisk Høyersk stil benytter han seg av den personlige subjektsformen, du, for å henvende seg direkte til lytteren. Dette opplever jeg som svært virkningsfullt. Stemmen hans - en stemme som både kan snakke, rope og hviske - mikset og modulert sammen med lekne vokal- og produksjonsteknikker; har nærmest en følbar og taktil virkning – og jeg opplever ofte at armhårene mine reiser seg i en musikkforårsaket gåsehudsrus.

Nå er det vår og det er rundt denne tiden Hortensiaplanten begynner sin fulle blomstring. Kom deg hjem til der du egentlig hører til – sett på Baksass + Høyer – lukt på hver hortensiablomst du møter på din vei - og kjenn hjemplasspatriotismen gro gjennom huden.
Dette albumet er en hyllest til Horten. Og Drammen.

& lokalsamfunnet.
& kjærligheten.
& vennskapet.
& musikken.
& lyrikken.
& smilet.
& livet.

Bandcamp

Spotify