Endelig er spennende Santigold fra Philadelphia tilbake med 'Spirituals'.

Albumet er ute idag, og fem singler ble gjort tilgjengelige på forhånd; av disse er 'Shake' i ferd med å konstruere størst internettdønninger.

'Shake' er avansert, synkopert dansemusikk som vi ikke høres så utrolig uvanlig ut i utgangspunktet, fordi den overflatisk sett ligner på musikk vi er vant med å lytte til.

Men egentlig er 'Shake' oppsiktsvekkende, rent musikalsk sett.

Dette er kjapt, poengtert og subtilt subversivt.

Santigold lager høysyntetisert, dubinfluert popmusikk, som alltid belønner lytteren med preferanse for det sonisk avanserte.

En annen favoritt er 'Ain't ready'; et slags høyspent comebackmanifest: 'Everything I see/coming to me/I sure am ready'.



Hun slo gjennom i internett- og indieverden i 2008 med 'L.E.S. Artistes', med et uttrykk som både var visuelt slående og substansielt, som den perfekte symbiosen av M.I.A. og Sade; mer sjelfull og trøstende enn sin førstnevnte medsøster fra Philadelphia, som hun alltid sammenlignes med.

Det er derfor passende at denne heter 'Spirituals', i gjeld til den afroamerikanske musikkarvens grunnuttrykk.

Santigold er en mer menneskelig versjon av Beyonce, hvor det ikke handler om vokalmessig show-off, men om kreativitet og selvutfoldelse, og om å stadfeste røttene sine.

Egentlig er dette for fans av The Knife og fantastiske Light Asylum, og det er trolig fordi Santigold er svart at vi forbinder dette med 'soulmusikk'.

De nevnte artistene baserer seg også i høyeste grad på afro-karibiske rytmetradisjoner og på soul- og gospelmusikk i vokalmessig frasering og låtskriving.

Det er kanskje litt døvt å trekke rasismekortet når det gjelder Santigold, men hadde hun vært hvit hadde hun utvilsomt hatt mange flere fans, i riktigere fashionistakretser.

På 'Spirituals' har hun håndplukket en veldig kredibel og spennende gruppe produsenter, noen slående leftfieldorienterte, blant annet min berlinbaserte favoritt Boys Noize, SBTRKT og norske Lido.

Og ja, Lido er den samme Peder Losnegård fra Tysvær, tidligere kjent som LidoLido, den Ten Sing-syngende guttungen fra The Voice, som er i ferd med å gjøre comeback som R&B-produsent.

Både Boys Noize og SBTRK er kjent for temmelig hardtslående klubbmusikk, men her legger de seg kledelig nært opptil Santigolds mer introspektive uttrykk.

Det er oppsiktsvekkende hvor mye dette høres ut som en Santigold-plate, selv om produsentene er vidt forskjellige, denne gang.

I 'High Priestess' er hun hardtslående som M.I.A., og understreker artistenes felles bakgrunn - de er begge Philadelphiabasert. De har gjestet på hverandres låter, blant annet på 'Get it Up' fra 2008, som var med på Santigolds første mixtape.

'No Paradise' er annen en iørefallende favoritt. 'I've been waiting so long/for no paradise'.