Daniel Kvammen
Absolutt klining
Kvammen gir oss et album fylt med klinelåter.
Bare ett år etter forrige album er Daniel Kvammen klar med sitt nye album Absolutt klining. Absolutt klining er en samling av Kvammens egne favoritter fra hans karriere som musiker siden debuten i 2013, alle i akustisk versjon. Iallfall de som var unge på slutten av 90-tallet husker kanskje siste låten som ble spilt før diskoteket stengte. Det var alltid en rolig låt til slutt. Klinelåten. Så tittelen på Kvammens nye album, Absolutt klining, indikerer at det er et album med låter som hadde vært perfekt til å bli spilt som siste låt på diskoteket.
I fjor gav Kvammen ut låten Den tyngste turen med sitt store forbilde Aslag Haugen, kjent fra Hellbillies. Subjektivt sett synes vi versjonen Kvammen kommer med nå er en oppgradering av låten. Det er en rolig, nydelig versjon han byr på her.
Kvammen har fått med seg selveste Kringkastingsorkestret (KORK) på flere av låtene på Absolutt klining. Deriblant Som om himmelen revna. Savnet etter Lars Vaular i låta, som er der først, forsvinner i den fantastiske lyden fra KORK. Låten likes bare bedre og bedre for hver gjennomlytting. Det er mest KORK som må få æren for det, for det er partiene med kun KORK som får fram gåsehuden.
Vi får også Kvammen sin egen versjon av Hellbillies-låten Den finast eg veit. Kvammen har selv uttalt om versjonen sin at han håper «me yter den litt rettferdighet». Det må vi si at han utvilsomt har klart, for dette er vakkert. Det er rett og slett så vakkert at Kvammen sin versjon faktisk er enda finere enn originalen.
De fleste album har minst én låt som ikke gjør seg særlig bemerket og blir glemt, eller man liker den ikke og hopper over den hver gang man hører på albumet. På Absolutt klining er nok Gatelangs gjennom sorg og synd kandidat til å bli en sånn låt. Låten starter fint og KORK trekker opp, men refrenget oppleves noe slitsomt.
Det er heldigvis nok av andre låter på albumet som gjør at det er verdt å lytte på igjen og igjen. Og kanskje kline til. Som nydelige, nydelige Daue fugla, som er albumets lengste låt med sine drøye fem minutter. Det er en skjørhet i denne versjonen som kler låten godt, og den treffer rett i hjertet. Det hele toppes med trompet på slutten av låten, som blir prikken over i’en.
Albumet avsluttes med Du fortenar ein som meg. Originallåten var første singel fra debutalbumet Fremad i alle retninga, ble den mest spilte låten på P3 i 2015 og ble nominert til «Årets låt» på P3 Gull. Det er også første låt som kom som egen klineversjon, faktisk helt tilbake til 2015 det også. Tidligere er klineversjonen kun gitt ut på EPen 1988, så dette er første gang den kommer med på et fullengdes album. Du fortenar ein som meg er like nydelig i dag som da den ble gitt ut første gang, og det føles veldig riktig at det er siste låt på Absolutt klining.
Parallelt med albumslipp kjører Kvammen i gang med en turné, så dersom du også liker albumet og vil høre låtene i live-versjon er det noen muligheter for det.
I fjor gav Kvammen ut låten Den tyngste turen med sitt store forbilde Aslag Haugen, kjent fra Hellbillies. Subjektivt sett synes vi versjonen Kvammen kommer med nå er en oppgradering av låten. Det er en rolig, nydelig versjon han byr på her.
Kvammen har fått med seg selveste Kringkastingsorkestret (KORK) på flere av låtene på Absolutt klining. Deriblant Som om himmelen revna. Savnet etter Lars Vaular i låta, som er der først, forsvinner i den fantastiske lyden fra KORK. Låten likes bare bedre og bedre for hver gjennomlytting. Det er mest KORK som må få æren for det, for det er partiene med kun KORK som får fram gåsehuden.
Vi får også Kvammen sin egen versjon av Hellbillies-låten Den finast eg veit. Kvammen har selv uttalt om versjonen sin at han håper «me yter den litt rettferdighet». Det må vi si at han utvilsomt har klart, for dette er vakkert. Det er rett og slett så vakkert at Kvammen sin versjon faktisk er enda finere enn originalen.
De fleste album har minst én låt som ikke gjør seg særlig bemerket og blir glemt, eller man liker den ikke og hopper over den hver gang man hører på albumet. På Absolutt klining er nok Gatelangs gjennom sorg og synd kandidat til å bli en sånn låt. Låten starter fint og KORK trekker opp, men refrenget oppleves noe slitsomt.
Det er heldigvis nok av andre låter på albumet som gjør at det er verdt å lytte på igjen og igjen. Og kanskje kline til. Som nydelige, nydelige Daue fugla, som er albumets lengste låt med sine drøye fem minutter. Det er en skjørhet i denne versjonen som kler låten godt, og den treffer rett i hjertet. Det hele toppes med trompet på slutten av låten, som blir prikken over i’en.
Albumet avsluttes med Du fortenar ein som meg. Originallåten var første singel fra debutalbumet Fremad i alle retninga, ble den mest spilte låten på P3 i 2015 og ble nominert til «Årets låt» på P3 Gull. Det er også første låt som kom som egen klineversjon, faktisk helt tilbake til 2015 det også. Tidligere er klineversjonen kun gitt ut på EPen 1988, så dette er første gang den kommer med på et fullengdes album. Du fortenar ein som meg er like nydelig i dag som da den ble gitt ut første gang, og det føles veldig riktig at det er siste låt på Absolutt klining.
Parallelt med albumslipp kjører Kvammen i gang med en turné, så dersom du også liker albumet og vil høre låtene i live-versjon er det noen muligheter for det.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>