Ingvild Flottorp
I Just Wanna Know It All
Mer poprock enn country denne gang, men like bra som debutplata
23-årige Ingvild Flottorp fra Åmli i Agder er produktiv. Bare halvannet år etter det glimrende debutalbumet It All Seems So Clear kommer oppfølgeren I Just Wanna Know It All, som har hele 13 låter.
Forskjellen er at den nye har mye piano og mindre countrypreg. Stemmen er fortsatt unik og innsmigrende, og kan beskrives som en mellomting av Iris DeMent og Marit Larsen. Beholdt er også produsent og storebror Tobias Flottorp Heltzer, som spiller mye bass, gitar og keyboards her, mens søsteren Johanne Flottorp spiller fele (slik hun også gjør i The Northern Belle).
Plata begynner med en ordinær pianoballade som får meg til å tenke på Keane. Så blir den bedre og bedre. Here I Go og Childhood Years er fengende, uimotståelig popmusikk, sistnevnte også med fele.
When We Try er en kremballade med flott tekst og Øyvind Blomstrøm på steelgitar. Enda bedre er den medrivende poprocklåta Like A Child (med herlig gitarsolo) og countrysangen About To Lose, der ensemblespillet er aldeles glimrende.
Den ultrafengende For The Girls høres ut som noe Marit Larsen kunne gitt ut tidlig i karrieren. Telling Me Lies er en deilig countryduett med Mathias Hammersmark Olsen. Og den akustiske balladen Amy er rett og slett nydelig, forsterket av stemningsfull fele.
I Just Wanna Know It All avsluttes med powerballaden Parents, som har et topp strykerarrangement og koselig tekst.
Selv om Ingvild Flottorp beveger seg noe bort fra country og americana her, bør albumet likevel nomineres til Spellemannprisen i countryklassen. Årets beste norske, etter min mening.
Forskjellen er at den nye har mye piano og mindre countrypreg. Stemmen er fortsatt unik og innsmigrende, og kan beskrives som en mellomting av Iris DeMent og Marit Larsen. Beholdt er også produsent og storebror Tobias Flottorp Heltzer, som spiller mye bass, gitar og keyboards her, mens søsteren Johanne Flottorp spiller fele (slik hun også gjør i The Northern Belle).
Plata begynner med en ordinær pianoballade som får meg til å tenke på Keane. Så blir den bedre og bedre. Here I Go og Childhood Years er fengende, uimotståelig popmusikk, sistnevnte også med fele.
When We Try er en kremballade med flott tekst og Øyvind Blomstrøm på steelgitar. Enda bedre er den medrivende poprocklåta Like A Child (med herlig gitarsolo) og countrysangen About To Lose, der ensemblespillet er aldeles glimrende.
Den ultrafengende For The Girls høres ut som noe Marit Larsen kunne gitt ut tidlig i karrieren. Telling Me Lies er en deilig countryduett med Mathias Hammersmark Olsen. Og den akustiske balladen Amy er rett og slett nydelig, forsterket av stemningsfull fele.
I Just Wanna Know It All avsluttes med powerballaden Parents, som har et topp strykerarrangement og koselig tekst.
Selv om Ingvild Flottorp beveger seg noe bort fra country og americana her, bør albumet likevel nomineres til Spellemannprisen i countryklassen. Årets beste norske, etter min mening.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>