23-årige Ingvild Flottorp fra Åmli i Agder er produktiv. Bare halvannet år etter det glimrende debutalbumet It All Seems So Clear kommer oppfølgeren I Just Wanna Know It All, som har hele 13 låter.

Forskjellen er at den nye har mye piano og mindre countrypreg. Stemmen er fortsatt unik og innsmigrende, og kan beskrives som en mellomting av Iris DeMent og Marit Larsen. Beholdt er også produsent og storebror Tobias Flottorp Heltzer, som spiller mye bass, gitar og keyboards her, mens søsteren Johanne Flottorp spiller fele (slik hun også gjør i The Northern Belle).

Plata begynner med en ordinær pianoballade som får meg til å tenke på Keane. Så blir den bedre og bedre. Here I Go og Childhood Years er fengende, uimotståelig popmusikk, sistnevnte også med fele.

When We Try er en kremballade med flott tekst og Øyvind Blomstrøm på steelgitar. Enda bedre er den medrivende poprocklåta Like A Child (med herlig gitarsolo) og countrysangen About To Lose, der ensemblespillet er aldeles glimrende.



Den ultrafengende For The Girls høres ut som noe Marit Larsen kunne gitt ut tidlig i karrieren. Telling Me Lies er en deilig countryduett med Mathias Hammersmark Olsen. Og den akustiske balladen Amy er rett og slett nydelig, forsterket av stemningsfull fele.

I Just Wanna Know It All avsluttes med powerballaden Parents, som har et topp strykerarrangement og koselig tekst.

Selv om Ingvild Flottorp beveger seg noe bort fra country og americana her, bør albumet likevel nomineres til Spellemannprisen i countryklassen. Årets beste norske, etter min mening.