Ásgeir
Time on My Hands
Islands nest største musikkeksport fascinerer.
Jeg hater ordet "eterisk", men det er det jeg tenker når jeg hører på islandske Ásgeir. Og det er ikke bare på grunn av den til tider svært falsetto-vokalen ala James Blake, men også på grunn av arrangement og produksjon.
Det er til tider svært eksentriske lydteksturer her. Bare sjekk ut albumets beste spor, Snowblind. I utgangspunktet en helt strålende hitlåt som sitter i hodet etterpå, men den er fylt med detaljer og en produksjon som gjør at det heller ikke er straight pop. Det sier blip og blop og har samtidig en svert fengende driv. Hohoi, som det går!
De to første sporene, som er nydelige, setter en stemning som gjør at du frykter at du kanskje får et album av mørke og melankoli fylt med høstsstemning. Langt ifra. Sistnevnte låt og påfølgende, Vibrating Walls, er alt annet enn det. Et annet høydepunkt er Giantess
De intrikate melodiene er hypnotiske og selv om det ikke akkurat er syng-med-refrenger her, er dette et album som er vanskelig ikke å like.
Det er til tider svært eksentriske lydteksturer her. Bare sjekk ut albumets beste spor, Snowblind. I utgangspunktet en helt strålende hitlåt som sitter i hodet etterpå, men den er fylt med detaljer og en produksjon som gjør at det heller ikke er straight pop. Det sier blip og blop og har samtidig en svert fengende driv. Hohoi, som det går!
De to første sporene, som er nydelige, setter en stemning som gjør at du frykter at du kanskje får et album av mørke og melankoli fylt med høstsstemning. Langt ifra. Sistnevnte låt og påfølgende, Vibrating Walls, er alt annet enn det. Et annet høydepunkt er Giantess
De intrikate melodiene er hypnotiske og selv om det ikke akkurat er syng-med-refrenger her, er dette et album som er vanskelig ikke å like.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>