Har du hørt om Harry Styles? Med mindre du har levd under en stein de siste årene så har du nok det. Men har du hørt om Ny Oh, som har spilt i turnébandet til Styles?

Ny Oh, født som Naomi Ludlow i Worcestershire, England og oppvokst i Tauranga, New Zealand, dro som atten-åring til London for å følge drømmen om å bli musiker. Veien til anerkjennelse har vært lang og innviklet for Ny Oh, som blant annet endte opp på gaten som nitten-åring. Men det harde arbeidet viste til slutt å lønne seg. I 2018 slapp hun sin første EP Without. Og i mars i år gav hun ut EP-en Ny Oh’s Garden of Eden. I april kom en vår-versjon som i tillegg til Ny Oh sine originallåter, også inneholder en cover av Carole King sin Bitter with the Sweet.



Ny Oh’s Garden of Eden er både en kulminering av låter som Ny Oh har bæret på i flere år, og en kjærlighetserklæring til hjemlandet New Zealand, samt maori og aboriginer kulturene.

Åpningssangen Songlines er instrumental og trekker lytteren inn i et mytisk og mystisk tonelandskap inspirert av australsk aboriginer musikk. Lukker man øynene og lytter så befinner man seg med ett dypt inne i den australske regnskogen på nattestid. Diverse stryke, rasle og blåseinstrumenter skaper et dyrisk lydbilde, og skogsnatten i Songlines blir fylt med slanger, fugler og andre skapninger. Ny Oh forklarte til 13th Floor Video at sangtittelen er hentet fra en bok med samme navn av den britiske forfatteren Bruce Chatwin. I boken, fra 1987, dokumenterer Chatwin reisen han tok til Australia for å forske på aboriginer musikk og dets tilknytninger til nomadisk reise. Selv om Songlines er en hyllest til Chatwin og den australske aboriginer musikken, var Ny Oh tydelig på at hun ikke ville bruke aboriginske instrumenter under innspillingen. Dette fordi hun ville hylle den aboriginske kulturen og musikken uten å appropriere den.

Songlines fungerer også som en intro til EP-en sin andre låt, Australia. Låten er inspirert av en reise Ny Oh selv tok gjennom Australia og da særlig i urfolksområder. Hun var vitne til de massive inngrepene på natur og urfolkssamfunn som følge av blant annet gruvedrift, og de fysiske så vel som spirituelle påvirkningene dette har på lokalsamfunnene. Australia er mytisk og melankolsk. Åpningsverset drar lytteren inn i den australske utmarken på nattestid. Sangens trommer virker å symbolisere sakte, vemodige hjerteslag, og teksten reflekterer sorgen over miljøødeleggelse samtidig som den også trekker også inn i en mytisk fortelling: «I woke up from my dream to a figure standing before me, brought to life by the light of the full moon beaming outside.»

Med den tredje låten går EP-en inn i en ny type melankolsk landskap. Det er fortsatt natt, men vi er nå på undergrunnsbanen eller «the tube» i storbyen London. Only Lovers On The Late Night Tube åpner med piano og Ny Oh sine lyse, vibrato vokaler. I andre vers blir sangen mer leken og jazzete samtidig som den beholder en melankolsk følelse grunnet teksten og stemmen til Ny Oh. Ny Oh har tidligere beskrevet låten som den råeste og mest sårbare av låtene på EP-en, og har døpt den EP-en sin skjulte skatt.

Tittellåten Garden of Eden begynte Ny Oh å skrive for flere år siden og tittelen kommer fra et vandrerhjem som hun tidligere bodde i, og som var alt annet enn et bibelsk paradis. Sangen har gått gjennom flere metamorfoser før den ble til versjonen som nå kan høres på EP-en. Enderesultatet har blitt en håpefull og leken sang på like over fem minutter. Garden of Eden omfavner både det gode og det onde, det vanskelige og det fine. «Now all that I saw around me baby was beauty, but violence all the same. Been dying to hold you closer, but I keep choosing lonely nights instead.» Ny Oh beskriver sangen som en slags minnebok. Den inneholder blant annet et lydklipp av sønnen til en venn av henne.

Hele EP-en har faktisk et organisk preg over seg, som kommer fra de mange live-innspillingene og lydklippene. På slutten av coverlåten Bitter with the Sweet som kan høres i EP-en sin vårversjon, hører vi Ny Oh diskutere med resten av hennes kvinnelige bandmedlemmer om de skal kjøre et nytt opptak eller ikke. Disse live-innspillingene og små dryssene av opptak, latter og samtaler skaper en intimitet og tilnærming til artisten som vi ikke hadde fått med et ordinært innspilt studioalbum.



Platen sin siste sang Be Free ble innspilt live i en kirke. Låten er gripende og spirituell og består av Ny Oh på akustisk gitar samt to vokalister. Den naturlige klangeffekten fra kirkeinnspillingen gir stemmen til Ny Oh en gylden mulighet til å virkelig utfolde seg. Stemmen hennes får en euforisk klang i denne låten, særlig når hun galant strekker seg etter de lysere tonene.

Ny Oh’s Garden of Eden inneholder en myriade av ulike musikalske elementer og stilarter, og kan dermed ikke lett defineres. Fra Songlines og Australia som trekker inspirasjon fra aboriginsk land og kultur, til Only Lovers On The Late Night Tube sitt jazzete, piano-baserte og melankolske lyd-bilde, til Garden of Eden sin mer håpefulle klang, og det spirituelle i Be Free, vever Ny Oh sammen et spekter av emosjoner og lyder som i sin helhet blir til en perle av en plate.


13th Floor Video intervju
Ny Oh hjemmeside