Eigil Berg (f. 1949) har opplevd musikkbransjen fra de fleste sider. Han har siden 60-tallet vært sanger, musiker, låtskriver og bandmedlem, og har dessuten hatt mange styre- og tillitsverv.

Selvbiografien med tittel I musikkens tjeneste og undertittel "Historier, digresjoner og tankespinn" lever i høy grad opp til sine titler. Fokuset er på Musikk med stor M og vi får også hans syn på diverse saker. Han skriver da også i forordet "så holder jeg privatlivet utenfor og velger å profilere et liv i musikkens tjeneste". Boka er illustrert med veldig mange bilder og har forord ved vennen og forfatteren Levi Henriksen.

Boka er kronologisk og begynner med oppveksten på Keyserløkka i Oslo. Eigil Berg får som barn pianotimer og lærer seg etter hvert å spille gitar. Han synger i Olavsguttene, danner band på 60-tallet og får sin platedebut med Morgans. Tre singler fikk bandet utgitt (1967-68), hvorav Eilas er blitt en norsk popklassiker.

På 70-tallet ble det bilturer i Europa der Berg hentet musikalsk inspirasjon. I 1973 startet New Jordal Swingers, som skulle bli Norges mest populære liveband og gi ut hele 15 album. I 1977-78 var de første band som spilte i både Drammenshallen, Grieghallen og Oslo Konserthus.

Rasulykken i 1982 tok livet av to medlemmer og to turnéarbeidere, men knekte ikke New Jordal Swingers, som fortsatte på heltid i ti år til. De siste tretti årene har det vært lengre mellom spillejobbene og platene. I stedet har Berg satset solo. Det første soloalbumet kom i 1981 og var engelskspråklig. Siden har han sunget på norsk og hatt teksthjelp av bl.a. Ingvar Hovland.

Men boka er ingen rein bandbiografi. Den handler like mye om Eigil Bergs musikalske opplevelser i utlandet og spesielt USA, som han har besøkt mange ganger. New Orleans, Memphis og New York får bred omtale, og kunnskapene hans om musikken der er det en fryd å lese om. Dette er lærerikt for den som vil vite mer om amerikansk rootsmusikk. Eigil Berg er nemlig en autoritet på soul, blues, r&b, cajun osv.

Han har også spilt live med noen av sine musikalske helter, som Chuck Berry og Elvis-musikerne Scotty Moore, DJ Fontana og James Burton. Og vi leser om store konsertopplevelser som publikummer med forbildene Bruce Springsteen, Ray Charles, Tom Waits, Bob Dylan og Jimmy Webb (som nå er en bekjent av Berg).

Vi leser dessuten om arbeidet i bransjeorganisasjoner (TONO, NOPA, GramArt, Statens Kunstnerråd), juryering i Spellemannprisen og turneer med bl.a. Per "Elvis" Granberg (før New Jordal Swingers), barndomsvennen Frøydis Armand, A/S Dameteater & Søn og Paal Flaata/Vidar Busk/Stephen Ackles.

Det eneste jeg savner er en diskografi bakerst (men willy b-stamtreet fra 1999 hjelper litt). Faktafeil er det veldig få av. Det er bare i avsnittet om Paul Simon at Berg roter det til (rekkefølgen på albumene, årstallet for konserten).

Men alt i alt er I musikkens tjeneste en av de beste norske musikkbøkene jeg har lest!