Etter ESC-seieren i 2021 var det klart at Måneskin hadde pusset opp europeisk rock. To år senere ser ikke merkelappen som rockeband ut til å være nok for dem. Rush er en vill samling av musikalske eksperimenter som liksom ikke passer helt sammen.

Albumet starter med to pop-rock låter som går inn i øret, gjennom beina og tilbake ut av kroppen. Det skal ikke mer enn tre sanger til for å glemme det som ble spilt før. Låtene i seg selv er ikke dårlige, men et forsøk på å produsere noe sammenhengende er heller ikke til å kjenne igjen. Det eneste som alle låter har til felles er titler med store bokstaver som skriker til lytteren – akkurat som buskapen i låtene.

Rush handler om det eksessive livet som bandet har levt de siste to årene. Den som forventer samme rock holdning og bearbeiding av det som er opplevd som i 2021, vil bli overrasket. TIMEZONE får allerede den vanlige lytteren til å rynke på øynene. En ballade som kunne like godt ha blitt skrevet for en sjette Twilight-film. Det samme gjelder IF NOT FOR YOU. Låten GAZOLINE minner derimot sterk om et annen rockband som har Chester Bennington som frontmann; bortsett fra eksoslyd i mellom.

De fleste lyttere ville neppe nå DONT WANNA SLEEP på grunn av mengden av ulike låter på dette albumet, men akkurat denne låten er det som folk forventer. Måneskin er på sitt beste i denne rock lyden og trassige talen. For de som klarte å lytte gjennom elleve sanger, er det en italiensk overraskelse i vente. Fire låter på morsmålet til bandet ble plassert på slutten av albumet. Både LA FINE og MARK CHAPMAN har potensial til å ligge høyere opp på spillelisten, men kommersiell suksess var nok viktigere her.

17 låter så variende som potetsuppe. Måneskins tredje album Rush er en vill samling av musikalske tolkninger av kjente andre bands som vi ikke hadde koblet Måneskin med. Magien med ESC-seieren har forsvunnet. Nå er det på tide å finne sin egen lyd og utvide den.