The Tallest Man on Earth sitt syvende album, Henry St., ble produsert i USA, og kan beskrives som et barn av Covid-19 pandemien, selvom mye av albumet ble skrevet først da Matsson fikk mulighet til å omgås andre mennesker da samfunnet begynte å åpne opp igjen. Matsson tilbragte store deler av pandemien i sitt hus i Sverige, hvor han brukte mye tid i hagen og på grønnsaksdyrking. Til Paste Magazine fortalte han i et intervju at isoleringen og nedstengingen av samfunnet fikk ham til å innse hvor mye han elsker å opptre for et publikum. Han lengtet etter samhold, særlig i musikken, og da det ble mulig å reise internasjonalt igjen, satte han seg på et fly til USA for å spille inn sitt nyeste album med venner. Medvirkende på albumet var blant annet CJ Camerieri og Adam Schatz.



Gjennom albumets sangtekster kan man finne bevis på at Matsson har lengtet etter og setter pris på, samhold, vennskap og kjærlighet. «I’m gonna breathe and work for every little heart I know,» synger Matsson i Every Little Heart. Mens albumet kan sees som en slags hyllest til gjenforening og medmenneskelighet, er det også mye mørke, usikkerhet og frykt å spore i albumet. «Oh, these humbling old wings, suddenly we're gone,” synger Matsson i Looking for Love.

Med et fullt band bak seg under innspillingen av Henry St., har Matsson hatt en mulighet til å skape et mer variert lydbilde enn tidligere. Albumet sin åpningssang, Bless You, en av albumets fineste, har innslag av blant annet trommer og elektrisk gitar. Every Little Heart kan til tider minne om en mystisk Alt-J låt med innspill av folk og country. ISlowly Rivers Turn hører man saxofon og den elektriske gitaren har til tider en 80-talls sound som gir assosiasjoner til Dire Straits. Major League er en hyllest til Americana og Bluegrass, og In your Garden Still vekker noen assosiasjoner til 90-talls rock. Med andre ord har Matsson, med et helt band bak seg, for første gang hatt en mulighet til å utvide og utvikle sitt lydbilde.



Henry St. symboliserer gjerne en ny epoke for The Tallest Man on Earth. Likevel finnes det også låter på albumet som ligner mer på den «originale» Matsson; upolert, rått og akustisk. Platen sin siste låt Foothills, består av Matsson og en gitar, og tittellåten Henry St. av vokaler og piano. Det er gjerne også i disse to låtene at vi hører Matsson på sitt mest personlige. I Foothills synger Matsson om å falle til ro med hvem man er; «And someday I’ll be just that singer, but singing is alright.» Han viser sin sårbarhet i linjen «Why does it have to be I can’t fall out of love? It must look hopeless to the vultures up above.” Henry St. inneholder oppgitthet («We were told that we’re all someone, then the world just looks away”) og selv-ironi (“I’m a little dude, in the scape of songs”). I slutten av refrenget på Henry St. hører vi Matsson jamre “I just don’t know if I can take it anymore», og her kan virkelig oppgittheten og sorgen både høres og føles.

Henry St. er et sårt, ærlig og menneskelig album, og et steg i en ny retning for Matsson. Det blir interessant å se hvordan han vil velge å gå framover fra her. Kanskje vi kan forvente oss en enda mer nyansert og eksperimentell Tallest Man on Earth i fremtiden, nå som Matsson har tatt skrittet fra soloprosjekt til fullt band.









Intervju med Paste Magazine