Fallhøyden kunne virkelig ikke vært større. Og Kaizers Orchestra har ingen andre enn seg sjøl å takke. For etter å ha brukt de siste knappe sju månedene på å bygge opp forventningene til tidenes comeback så til de grader, er det forståelig at en går rett på trynet når en hverken har gitt ut ny musikk eller spilt sammen på over ti år.

For er det mulig for et band av Kaizers kaliber å gi ut noe nytt som er i nærheten av å være så bra som mye av det de har gitt ut før? Og hvordan kan det eventuelt gjøres?

Det enkleste hadde vært å flikke litt på en gammel låtoppskrift, og gi ut en tilnærmet blåkopi av gammel storhet. En sikker vinner for å please blodfansen og prøve å bevise at en fortsatt har noe å fare med. Bevise at en låter akkurat som før, slik at i alle fall ingen blir spesielt skuffet.

Men «akkurat som før» er ikke Kaizers Orchestra anno 2023. Dette er Kaizers slik vi definitivt ikke har hørt de før i en og samme låt. Det minner mer om en fem minutter lang oppsummering av mye av det de har gjort tidligere.

Det store spørsmålet er derimot følgende: hvordan låter Kaizers egentlig når de gir ut ny musikk i 2023? Er «ikke akkurat som før» bra, eller er det heller skrale saker?

Dine Gamle Dager Er Nå starter med det nydelige, klassiske Kaizer-riffet vi kjenner så godt fra revealen i november i fjor.

30 sekunder ut i låta får vi den første feelingen på om dette blir fest eller fiasko. Taktfaste basstrommehjerteslag leder oss rett til første verselinje: «Ei mor stryker si hånd under sitt barns hår...», etterfulgt av fire enkle orgelakkorder støttet opp av av to nakne gitartoner i siste halvdel av akkordrekka. Akkurat nok til å gi anmelderen en liten tåre i øyekroken. Det er rart hvor stor effekt små, men likevel store musikalske grep som dette kan ha.

Vi er fremdeles ikke fullminuttet ut i låta, men kan allerede slå fast at dette er så langt unna blåkopi av gammel storhet som det går an å få det. Dette er ny storhet fra Kaizers Orchestra.

Og akkurat, der – etter nøyaktig ett minutt og ni sekunder, får vi fortsettelsen i form av det andre verset som får det til å bikke over for anmelderen: «Eg kan kjenne ditt hjerte før det slår...» , etterfulgt av den samme akkordrekka som i starten av låta. Dette er stor låtskriverkunst. Dette er solid teksthåndverk. Dette er til å grine av. Og det grines. I ren og skjær glede over en nydelig musikkopplevelse.

Dine Gamle Dager Er Nå låter akkurat så stort som det må låte, og akkurat så bold som det passer seg for et band som har brukt under et kvarter på å selge mer enn 80 000 billetter til tidenes mest etterlengtede comeback.

Eller for å være mer presis: dette er beint fram en monumental låt i ordets rette betydning, for dette er en komposisjon som garantert får stor betydning også lenge etter at comebackturnéen er ferdig.

«Stort» og «mye» er to ord som har gått igjen hos undertegnede i løpet av de ti gjennomlyttingene jeg har hatt.

Det meste låter veldig stort: bortimot hele låtkatalogen er tilsynelatende pakka inn i en låt. En herlig fest av halvskeive vendinger bygd på grunnmuren vi kjenner så godt. Det er heftig instrumentering. Det er strykere. Det er et og annet arrangementsmessig hint til internasjonale storheter. Det er alt vi liker så godt fra Kaizers: de øst-europeisk/balkan/rom-inspirerte riffene. Signatur-trommingen. Det er, det er... massivt.

Det er mye jeg kunne ha nevnt av lekkert, musikalsk smågodt ut over det som allerede er skrevet. Gitardetaljene to minutter og ni sekunder ut i låta (og flere andre steder). Perfekt plassert perk. Strykerne som løfter låta i intensitet.

Med såpass mye som skjer, kunne det fort også ha blitt veldig rotete. Men det blir det aldri. Kaizers har greid kunststykket å få dette til å høres ut som en hel låt – ikke bare en håpløs samling mer eller mindre tilfeldig sammensatte riff.

At de greier å lande så til de grader på beina med denne låta, er rett og slett intet mindre enn et kunststykke.

Jørgen Træen har produsert Dine Gamle Dager Er Nå. Et kunststykke i seg selv å få en låt der det skjer såpass mye, og der en har såpass mange spor å skru ihop, til å låte så utrolig bra og ryddig.

Rett i underkant av fem minutter er ikke spesielt radiovennlig. Men det blir garantert ikke noe hinder for at låta blir A-listet på alt som er av norske radiokanaler. For dette er et aldri så lite stykke praktverk som skriver seg rett inn i historien som noe av det beste som har vært gitt ut av Kaizers Orchestra.