På sin første utgivelse siden 2016 og hennes tiende album henter PJ Harvey inspirasjon fra sitt eget epos “Orlam”. Innspillingen er delvis improvisert og produsert sammen med Flood (U2, NiN, Nick Cave, a-ha, Sigur Ros), Rob Kirwan (Hozier, Depeche Mode, Editors, Glasvegas) og John Parish som er stamgjest på PJ Harvey's album. Resultatet er lavmælt og uforutsigbart. Ikke overraskende er det mye atmosfære og tunge referanser både lyrisk og musikalsk.

Prayer at the Gate gir oss en sval og bølgende inngang på albumet. Produksjonen er eksperimentell og minimalistisk. Fokuset går mot en gripende melodi og engleaktig vokal.

Autumn Term hopper litt mer rytmisk. Fortsatt er det mye rom for det improvisatoriske universet som kan sees på som en rød tråd gjennom albumet. En litt vaglene og nesten parodisk doblet vokal kan minne om at dette blir skapt i øyeblikket.

På Lwonesome Tonight synger PJ Harvey spørrende: Are you Elvis? Are you God? Tittelen i seg selv kan assosieres til en annen slager av en låt uten andre nevneverdige likheter. Et fin liten singer-songwriter melodi som er melankolsk og drømmende.

Seem an I åpner finurlig med en liten hymne før vi brått tidsreiser til 1971, hvor vi rider på en storm. Arrangementet og dynamikken er av tidløs karakter.

The Nether-edge gir en fin blanding av folketoner, fengende refreng og nordisk mystikk. Pakket inn i summende effektsløyfer danser PJ Harvey ballett med sin stemme.

Singelsporet I Inside the Old Year Dying gir oss en eklektisk og sjøsyk fremførelse av folkrock. PJ Harvey drar melodien ned i brystklang, nesten til det fortellende. Kort låt som ikke leverer det store til å være albumtittel.

All Souls holder hvilepuls jevnt over. Her mangler det noe. Vet ikke helt hva men noe er det. Igjen hymner PJ Harvey seg fram over noe som strukturmessig er veldig åpent og lite konkret. Man sitter spørrende igjen og lurer på om låten faktisk er ferdig når den stopper.

A Child’s Question, August har mer form og farge enn forrige spor. Et tostemt refreng bidrar til en dynamisk og fin ballade.

I Inside the Old I Dying er nok den mest radiovennlige låten på albumet. Her henger alt sammen som hånd i hanske. Stemningsfullt. PJ Harvey og produsentene skaper veldig mye av veldig lite.



På August er stemningen derimot mer sakral og fortryllende. Nok en låt hvor det virker som romklangen bestemmer retningen.

A Child’s Question, July drives frem av trommende paradiddler og PJ Harvey særegne tilstedeværelse på vokal.

Avslutningsvis gir A Noiseless Noise en blanding av folk og industriell musikk, som føles apokalyptisk og alarmerende.

PJ Harvey har laget et konseptalbum som kler høstsesongen som er på vei. Albumet er avslappende og søkende. En eventyrlig lytteopplevelse som vokser på deg, enda mer om du har kjennskap til PJ Harveys verk som kunstnerisk sjel. Hun har selv uttalt at tekstene er full av referanser til Bibelen, Shakespare og Elvis.