Bombino har servert afrikansk blues siden 2009. Han har samarbeidet med både Keith Richards (The Rolling Stones) og Dan Auerbach (The Black Keys). Sahel er hans åttende utgivelse og den første siden 2018. Bak spakene sitter David Wrench (David Byrne, Frank Ocean, Caribou, The xx). Resultatet er tilbakelent og progressivt, men noe forutsigbart.

Tazidert sender oss virvlende over sanddynene i Sahara. Den umiskjennelige gitaren til Omara Moctar ruller repetitivt og riffbasert framover, kun avbrutt av Moctars drømmende vokal. Komposisjonen er progressiv og full av referanser til blues. På Alwane er det vokalen som tar fokuset. Akkompagnert av kassegitar, en beskjeden bass og hjerterytme som kaller til det åndelige.



Aitma skrur opp både lyd og tempo. En stakkato rytme sender oss hoppende avgårde med en improviserende gitar, som synger ut afrikanske bluestoner. Si Chilan er den mest groovy låta på albumet. Med sin bakpå puls og funky basslinje vil denne være en favoritt for radio. Omar Moctar får vist sine ferdigheter på gitar i tillegg til en lett poppete melodi. Kassegitaren er tilbake på Ayo Nigla. Her viser Moctar sine evner til å skrive og fremføre en vakker ballade av en sang innen sjangrene vise og folk.



På Darfuq kan man høre at Bombino er inspirert av Jimi Hendrix og Dire Straits. Med sin særegne tonalitet flyter det riff og soloer om hverandre i fem minutter. En kul produksjon med call-response vokal og hyppig skarptromme gir deg lyst å danse.

Ayes Sachen svinger veldig bra. Med et fengende refreng er dette en helstøp komposisjon. Veldig smakfulle gitarlinjer binder versene godt sammen. Man får litt følelsen av reggae, eller tuareggea som Bombino definere noe av sin egen musikk. Nik Sant Awanha følger samme mønster og reggae-puls. Noen av Bombino sine linjer på gitar kan minne om barnesanger.. Det er veldig lekende og melodisk.

Itisahi bæres fram av fingerspill og nedtonet stemning. Vi nærmer oss slutten av albumet og pulsen roes ned. Her kan man høre hvordan Bombino bryter opp akkorder til det som blir hans kjennetegn som gitarist. Mes Amis avslutter vår reise til det store kontinentet i sør. Her er det dynamisk og svalt. Trommene holder alle lagene med akustisk gitar på plass med en flott og mollstemt vokal.

Bombino tilbyr en annerledes lytteopplevelse. Her presenteres rytmer og tonalitet som utfordrer det konvensjonelle. Produksjonen er balansert og oppsummerer på en måte tidligere utgivelser. Sahel har noen gode spor, men blir jevnt over litt for anonym og forutsigbar.