Pseudo Fruit kom sammen under pandemiens fortrengte dager. Med bakgrunn fra jazz, rock og eksperimentell musikk, blandet med lang fartstid innen prosesserte lydbilder utgjør Daniel Meyer Grønvold, Magnus Skavhaug Nergaard og Eirik Kirkemyr den ferske trioen. Heavy Nydelig er deres første utgivelse på plateselskapet Sheep Chase Records. Resultatet er lovende, lekende og improviserende.

Tre planeter introduserer oss, på en dronete og groovy måte, for Pseudo Fruit sitt univers. Låten tar et dynamisk tak på deg og guider deg spenningsfullt videre. Tidvis intenst. Samspillet mellom trioen er bunnsolid, alle tar sin plass men holder det fortsatt sammen. Spesielt trommis Eirik Kirkemyr utmerker seg. Med sin diabolske tonalitet er dette noe som assosierer til tiden vi lever i med kaos og elendighet.

Tittelsporet Heavy Nydelig surfrocker det hele videre. En delikat og repetitiv basslinje utfylt med smakfulle og fargerike akkorder. Kyrre Laastad skal ha kudos for innspilling og miksing av debutalbumet. Dette låter veldig balansert og raffinert. Tittelsporet er kort, men fullt av referanser til vestkysten av USA og det legendariske 70 tallet.

Sin egen venn er en hakkende og marsjerende komposisjon. Den opparbeider seg til et slags klimaks som ikke helt tar av. Denne er også kort som forsåvidt er like greit.

Bygg en statue av deg selv er derimot balsam for ører og sjel. Arpeggione flyter sømløst medstrøms sammen med rytmeseksjonen. Noen ulende og effekt-forvridde gitarlinjer rammer det hele godt inn på slutten.

Cirkumflex kan fort bli debutalbumets hit. Smakfull postrock og dronete doom. Her hører man elementer av østkystrock á The Strokes og Interpol, blandet med riff som like gjerne kunne tilhørt Cult of Luna. Dette treffer mine ører akkurat der det skal. Bra rock!



Med tittelen Tutti Frutti Di Mare kan man ane polyrytmikk. Her blir vi dratt skjevt i gang, men det forløser seg etter hvert. Dette kunne jeg tenke meg å se live. Mye spennende musikalske ferdigheter ute å går. Pluss tidenes avslutning.

Biljakt Fra Fornebu er nok et eksempel på en bra apropos til stemning i musikken. En tilbakelent og mystisk oppbygning stopper litt opp uten mål og mening. En biljakt hadde fortjent litt mer action.

Troppo holder oss derimot på tåhev fra første beat. Der holder den oss hypnotisk til komposisjonen bryter opp i svevende partier og klangtepper. Dette er en personlig favoritt som gir rykk i nakke og rockefot. Her har Pseudo Fruit virkelig skapt en helstøpt produksjon fra a-å.



Absolutt Ikke har en urovekkende og mildt sagt panisk intro. Dette er støy og kaosproduksjon av ypperste kvalitet. En låt som gir deg høy puls og muligens et lite hjerteinfarkt. Vær advart.

Etter en interessant reise gjennom debutalbumet Heavy Nydelig, så tar Usynlig Speil oss med på en sval landing. Her holdes det meste low key. Vakkert levert. Like drømmende som Sigur Ros med en syngende trompet-lignende gitar på slutten.

Pseudo Fruit har skapt, produsert og levert et solid debutalbum. Både det instrumentale og lydmessige er av høy kvalitet. Noen låter står sterkere enn andre. Med litt konserter og luft under vingene vil jeg tro det kommer mye genialt ut av denne trioen. Heavy Nydelig bemerker seg som uforutsigbar, allsidig og samtidig progressiv. Full av referanser både til musikk og populærkultur. En type musikk som jeg tror ville slått an både på brun pub, radio eller skogsrave.