28-årige Vårin Strand fra Hokksund kom med et sensasjonelt, kritikerrost debutalbum i 2018. Etter noen ep-utgivelser kom oppfølgeren først i 2023, det ambisiøse kunstpopalbumet The Identity of Belonging. Nå var artistnavnet endret fra VÅRIN til Vaarin.

Mens det tok tid å komme under huden på forrige album, er Heading Home mer umiddelbart, kall det gjerne mer kommersielt. De fleste låtene sitter ved første lytting og har evnen til å vokse etter flere avspillinger. Det merket jeg på de tre singlene som ble utgitt i forkant, og som framstår som platas høydepunkter nå.

Åpningslåta 'Til The Morning har noe lett og løst over seg, et minneverdig refreng og en herlig steelgitarsolo. Det er i det hele tatt mye pedal steel her, sammen med cello og akustiske gitarer. Flere sanger er mer folk enn pop. I rytmeseksjonen finner vi platas mest kjente musikere: kontrabassist Ellen Brekken (Hedvig Mollestad Trio) og trommeslager og mjøndøling Olaf Olsen (Bigbang).

There Goes My Life går rett i fletta! I en rettferdig verden ville denne fengende, meget velklingende låta vært en stor radiohit. Echoes From Our Time er en av flere sanger som minner meg om Bel Canto. Dadafon er et musikalsk referansepunkt for andre låter.

Tekstmessig passer disse to inn i albumets nostalgiske stemning, sammen med tittelkuttet. Det er mye tilbakeskuing og lengsel etter oppvekst og fortid. Barndomshjemmet fra 1700-tallet er for øvrig avbildet på coverets bakside.

Min favorittlåt er den velklingende og melankolske balladen You Don't Know, som det også ble lagd en kvalitetsvideo til.



Something er også et stort høydepunkt, med et herlig break midtveis der låta liksom stopper opp, før steelgitaren til Amund Sylte drar den i gang igjen. Videre digger jeg det massive refrenget på platas mest hardtslående sang, My Heart Runs Fast, My Legs Run Slow, og avslutningen med There's No Other, som er ei slentrende, akustisk vise der Vaarins far spiller gitar. Hennes mor har for øvrig designet coveret.

Vaarin synger aldeles fabelaktig på hele Heading Home, som er hennes beste album. Så langt! Jeg vil også trekke fram den luftige produksjonen til hennes medkomponist Marcus A. Edvardsen.

21. mars holder Vaarin konsert på John Dee i Oslo. Der kan man få kjøpt fysiske eksemplarer av dette glimrende albumet samt hennes tidligere utgivelser.