Da Thurston Moore dukket opp på plakaten til årets Øyafestival var det nok mange som hadde håpet på sommervakre toner fra hans to siste soloskiver; Trees Outside The Academy (en av plateåret 2007s skjulte skatter) og Demolished Thoughts (fin, men lett glemt).

Den 54 år gamle støyrockeren, mest kjent fra Sonic Youth, hadde definitivt andre planer og overrasket med å gjøre en konsert sammen med sitt nye band Chelsea Light Moving og samtidig gi meg en ønskereprise av "Andre sider af Sonic Youth"-konserten jeg fikk med meg på Roskilde 05.

picture

Her var det ingenting som minnet om de to soloskivene som er preget av akustiske gitarer. Vi fikk servert støyende og groovy rock med flere hyllester til 60-tallet. To av låtene var for eksempel oppkalt etter beatpoetene William Burroughs og Frank O'Hara i tillegg ble Empires of Time dedisert til den gamle 13th Floor Elevator-vokalisten Roky Erickson (mannen som gjorde et storslagent comeback på samme scene for fem år siden).

Gitarpedalene får kjørt seg og det låter til tider meget tight. At Thurston skal gjøre en mer "ukonvensjonell" konsert på Parkteatret etter konserten på Sjøsiden er spennende for mer ukonvensjonelt enn avslutningen kan det knapt bli. Thurston hyller Yoko Ono og inviterer den svenske jazzsaksofonisten Mats Gustafsson på scenen for å avslutte konserten med improvisert kakafoni, en avslutning som minner veldig om "Andre sider af Sonic Youth" slik jeg fikk se dem på Roskilde i 2005 (også da med Mats Gustafsson som gjest).

Etter en knapp time er det over, men for blodfansen som ikke kan få nok av Thurston ventet nok noen timer til med ukonvensjonell støymoro på Parkteatret.



Foto: Tord Litleskare