De unge guttene i Oberhofer var et av de tidligste bandene som spilte på Øyafestivalens første dag, og det tok ikke lang tid før de muntre guttene tiltrakk seg både publikum og solskinn på Vikascenen. Oberhofer er ikke et veldig kjent navn i norsk sammenheng, men likevel var det en klynge dedikerte fans på de første radene foran scenen som kunne låtene på rams, og som hylte av fryd da Brad Oberhofer & co entret scenen. Den lille gruppen mennesker vokste raskt, og ikke uten grunn; musikken guttene spiller er indierock i god Brooklyn-stil, med Oberhofers særegne vokal som gjorde det hele til en meget positiv opplevelse.

Oberhofer har bare gitt ut ett album så langt, Time Capsules II, men har til gjengjeld usedvanlig sterkt materiale å basere liveshowet sitt på, og fremførelsen var akkurat like sprudlende live som på plate – selv med færre lag og mindre produksjon. Låter som I Could Go og Haus samt guttenes glede og energiske opptreden smittet over på publikum som i ekte unorsk stil danset i solskinnet - klokka 16 på en nesten helt vanlig onsdag.

picture

Konsertens høydepunk var låta oOoO som fikk jubel og henrykt allsang av de fremmøtte. Dansing var dog ikke nok for unge Brad, som like godt tok med seg gitaren ned fra scena og la ut på en så lang joggetur gjennom folkemengden at hverken vakter eller publikum så ham på flere minutter. Det var noen tekniske problemer innimellom, men dette ble taklet på utmerket måte, blant annet av en vokalist som prøvde å sprette rundt på scena som en sprettball samtidig som han måtte holde i ro en svak ledning på gitaren. Sjarmerende! Settet ble avsluttet sterkt med Away frm U og Gold før bandet takket for seg og forlot et publikum som vandret videre inn i Øya-onsdagen med fornøyde smil.

Indiemiljøet i Brooklyn har fått dødsdommer av synsere i mange år nå, men så lenge ferske og friske band som Oberhofer dukker opp i ny og ne, har nok indiehjerter mye å glede seg over også i årene som kommer.