Siste dag av Øyafestivalen kom endelig sommervarmen man hadde ventet på, men bare fått en forsmak av de andre dagene. Midt i solsteiken på Engascenen sto The War On Drugs for en av ettermiddagens konserter tidlige, foran et fornøyd publikum

The War On Drugs sto for et av fjorårets mest kritikerroste album, Slave Ambient, og mange hadde gledet seg til å høre den atmosfæriske musikken live. bandet sviktet ikke, det ble en ytterst koselig time hvor vi fikk høre låter både fra Slave Ambient og tidligere utgivelser. Bandet åpnet settet med Best Night, åpningssporet på sisteskiva, og gikk rett over i den herlige låta Baby Missiles.

picture

Sympatisk nok fikk ikke bandet skrytt nok av de vakre omgivelsene og det vakre publikummet, og både vokalist Adam Granduciel og bassist David Hartley måtte ta pauser for å forevige alt på mobilene sine. Men mellom alt skrytet var det også plass til et par låter; vi fikk blant annet høre Come To The City og Black Water Falls fra et behagelig avslappet band. Ingen store fakter, ikke noen jålerier, bare luntende behagelig drømmende musikk som ble krydret med noise-munnspill.

Det snodigste med konserten var nok hvor introverte bandmedlemmene ble så raskt de begynte å spille. Mellom låtene pratet de, takket for invitasjonen og mottagelsen, men når musikken satte i gang lukket de seg totalt inn i seg selv. Sånn sett var lengde på konserten veldig grei, noe lenger og det kunne blitt langdrygt og noe uengasjerende, men sånn det var gjort på Engascenen ble det en fin og rolig start på Øyalørdagen for et publikum som nok hadde begynt å kjenne at festivaluka nærmet seg slutten.