Med en intro tatt (nesten) rett ut fra sci-fi-klassikeren "Nærkontakt av tredje grad" spratt de glade bjørnene ut på scenen en etter en, og dro i gang som Mörkt Kallt Ljus, Dansmusik og publikumsfavoritten Trumma Trumma.
Kledt i like hvite Björnstammen t-skjorter, med to gigantiske totempæler og et mylder av folk på scenen blir Den Svenska Björnstammen-konserter aldri kjedelige, ei heller denne. Medlemmene danser rundt på scenen, hopper splitt- og sakse-hopp, blander inn fiolin og trekkspill der man minst skulle vente det, og ser ut som om de har det så morsomt på scenen at man ikke kan la være å la seg rive med i dansen i publikum heller.
Mellom låtene fikk vi noen mer eller mindre forvirrende taler om de kommende låtene - enten historiene var relatert til låtinnholdet eller ikke - og da bandet satte i gang med Svalkar Vinden, Ledig og Flyga var det full dans langt oppover i bakkene på Marinen. Når så megahiten Vart Jag Mig I Världen Vänder eksploderte fra scenen var festen et faktum, og Den Svenska Björnstammen vant (den imaginære) prisen for morsomste konsert på Pstereofredagen.
