Nå var bandet som sist besøkte Oslo i 2010 tilbake, og foran et jublende Sentrum Scene - med et meget blandet publikum - entret canadierne scenen til tonene av introen fra sisteskiva, Lonely Road To Absolution, før de gled over i den rungende singelen Viking Death March - stemningen var satt.
Den neste halvannen timen fikk vi en bra blanding av bandets fire album, inkludert et lite knippe låter fra Dead Silence. Disse fungerte bra live, men det kunne merkes at albumet er nytt, og at materialet fortsatt ikke er helt innarbeidet hos publikum. Allsangen stilnet på låter som Love Was Still Around og Runnin' Across The Tracks, men likevel dalte ikke stemningen stort. Publikum fulgte oppmerksomt med på scenen heller enn å rette fokusen andre steder slik ofte skjer med til dels ukjente låter på konserter. Den aller største grunnen til at fokusen aldri forsvant er bandet selv. Her var det 110% energi fra start til slutt; vokalist Ben Kowalewicz spratt rundt på scenen som en sprettball, mens gitarist Ian D'Sa og bassist John Gallant stødig og uten fakter leverte det tunge bakteppet til Kowalewicz lyse skrikende vokal. Med Aaron Solowoniuk frenetisk jobbende bak trummesettet er det så mye som skjer på scenen, så mye energi og så mye lyd, at det er plent umulig å ikke la seg underholde. Men blant de nye låtene var det også et par gryende klassikere som allerede manet til allsang og en meget imponerende moshpit - til Sentrum Scene å være: Man Alive og Surprise Surprise er låter som skapt for å lage stemning i en livesetting, noe publikum tydelig og høylydt satte pris på.
Til tross for den til dels aggressive sangstilen, fremtoningen og musikken, viste Kowalewicz også frem mykere sider på scenen. I tillegg til den obligatoriske hyllesten av vakre norske kvinner og fantastiske Oslo, fikk vi blant annet vite at han hadde kost seg her med å spille shuffleboard (noe bandet også la ut bilde av på Facebook), og da han uttrykket sympati med byen i forbindelse med 22. juli var publikums spontane reaksjon hundrevis av hender i luften formet som hjerter. Et fint lite øyeblikk som nok vil sitte igjen i manges minne lenge etter konserten. Et lite spark til bandets forrige Sentrum Scene-konsert fikk vi også, til den gangen bandet startet et veddemål med publikum angående den forestående ishockey-kampen mellom Canada og Norge. Vant Norge, ville bandet komme tilbake og spille en gratis konsert; Norge tapte så det runget. "And THAT's why you all had to pay to be here today!" bemerket Kowalewicz lystig til latter og applaus fra publikum.
Likevel var det musikken som sto i forsetet denne kvelden, og bandet har en lang rekke liveperler som fikk Sentrum Scene til å skjelve i grunnmuren. Vaktene som først prøvde å avverge moshpitene måtte snart gi opp, og låter som Devil In A Midnight Mass, Line And Sinker, Try Honesty og ikke minst publikumsfavoritten Turn Your Back ble hamret ut fra scenen, den ene etter den andre, og gutta avsluttet hovedsettet med Devil On My Shoulder. Bandet kom tilbake på scenen etter en massiv applaus, og da man ikke trodde stemningen kunne bli stort bedre, fikk bandet publikum til å gå av hengslene med Fallen Leaves og episke Red Flag som den store finalen.
Det var en totalt utslitt menneskemengde som tråkket ut av Sentrum Scene etter en fantastisk konsert, og med lovnader fra bandet om at de ikke ville bruke like lang tid på å komme tilbake neste gang.
