De to førstenevnte gav en god oppvarmning, The Secret med sin herlige Solve Et Coagula i skuffen, og A Storm of Light med sin seige progmetall som minner om en blanding av Isis og Tool. Toche Amore var mer en middels oppvelselse live, og ble veldig “pop” og glatt lydmessig. Bandet fremførte med energisk innlevelse, men musikken ble en smule blodfattig. Ikke mange band som er kulere på plate. Tidvis var det kult nok, men ventetiden på kveldens trekkplaster føltes litt lang.
Omsider var det duket for beistet Converge, og herregud for et beinhardt inntrykk de gjorde. Teknisk punk/metall ispedd satans fengende riff og hooks. Lydmessig var det som en vegg av brutal hamring som aldri tok slutt. Man ble rett og slett litt satt ut av spill, som en sansemessig overdose ble man stående apatisk og måpe. I veldig korte trekk var det rett og slett jævlig bra. ”Dark Horse” fra Axe To Fall ble allerede fyrt av som andre låt ut, og publikum var solgt.

Vokalist Jacob Bannon raver rundt på scenen og omtrent fråder spytt mens han brøler ut gutturale apeskrik. Mikrofon med tilhørende ledning flyr rundt han i akrobatiske kast. Trommis Ben Koller dundrer av gårde på trommeskinn og symbaler, og bandet er generelt så teknisk samspilt at det er en fryd for øyet. Det er også helt utrolig at det kommer så MYE lyd med bare en gitarist, og ingen jobber mer med hendene enn Kurt Ballou der han svetter ut alt fra solo-akkorder til halsbrekkende ”metalcore” riff. Underholdningen og fremførelsesevnen var mildt sagt enorm og det var aldri et kjedelig øyeblikk. Undertegnede har også sett gutta fremføre på større arenar i forbindelse med ulike festivaler der lyden har vært svak. Det var derfor meget tilfredsstillende og få samlet den kaotiske Converge-lydveggen under Rockefeller’s tak.
Låtmessig begynner katalogen å bli temmelig imponerende og det var mye krutt som ble servert denne torsdagskvelden, fra ”Aimless Arrow” og ”Trespasses” fra siste utgivelse, til ”Heartless” fra You Fail Me. De råharde ”Axe To Fall” og ”Empty on the innside” var også klare høydepunkt. Det episke monsteret ”Jane Doe” fra albumet med samme tittel ble også spilt i sin helhet mot slutten av konserten, og det var mildt sagt en god opplevelse.

Hva skal man si? Totalt overbevisende fra Converge sin side, og totalt sett en jævlig bra konsert fra start til slutt. Man kunne fint å ha sett samme konserten rett etterpå uten å kjede seg et sekund. Maktdemonstrasjon fra heltene fra Massachusetts.

Foto: Alyssa Schei Nilsen












