Han ankom scenen alene, uten sitt vante orkester, og viste umiddelbart at dette skulle bli en fin kveld for de som var tilstede. Julius, som kanskje er best kjent for å fylle sine sanger med kreative og vare hverdagsbetraktninger, tok godt for seg av sin egen katalog og den intime settingen gjorde ham virkelig godt. Etter et par sanger på egenhånd kom hans dyktige steelgitarist, Bjørn Ola, opp på scenen, og samspillet de to i mellom vitnet om en sann spilleglede. Lokalet, som var så godt som fullsatt, var tyst fra første akkord, og duoen imponerte alle med sitt intrikate spill og sin nære, men intense, formidlingsevne.
Eldre sanger som Gi et lite pip, Så kan vi bare håp og Fingeravtrykk ble fremført med like stor energi og nerve som de nye sangene Pip og Lyg, og når kvelden ble avsluttet, etter fem minutters trampeklapp, med en urfremføring av den nye sangen Stødig som ekstranummer, var det mange håpefulle smil å se blant publikum. Sigurd Julius slipper sitt debutalbumet til høsten, og etter denne kvelden er jeg nok ikke den eneste som har store forventninger til nettopp dette.
