Som siste band ut begynte man fort å lure på om alt av lydteknikere hadde tatt kvelden; volumet var satt øredøvende høyt, den viktige vokalen hørtes ikke i det hele tatt, og miksen var generelt horribel. Greit nok at det er støyrock, men det hadde vært en fordel å kunne skimte melodier og detaljer midt i alt bråket da rockedelen rett og slett forsvant. I tillegg hadde de flotte lyseffekter og visuell bakgrunn som knapt kunne sees i den lyse kvelden.
Om det var glissent da bandet startet var det praktisk talt tomt halvveis ut i settet, en folkevandring uten like begynte ut av badet like etter at konserten startet. Og jo høyere musikken ble skrudd opp, jo raskere strømmet publikum ut av badet. Til slutt var det bare hvitglødende forvrengt lyd igjen, og festivalcrewet så seg nødt til å gå rundt til både publikum og arbeidende og dele ut gratis ørepropper for at det ikke skulle skje ugjenopprettelige hørselsskader.
Kvelden var etterhvert en åpenlys krise, men likevel, den håndfulle mengden mennesker som ble igjen foran scenen så ut til å kose seg, og var nok av de publikummerne som danset mest så langt i festivalen. Problemet var bare at man nok måtte være i den harde kjernen av fans for å forstå hvilke låter som gjemte seg bak det vanvittige volumet. Ifølge frivillige på festivalen gikk bandet likevel aldri over den lovlige desibelgrensa, så den voldsomme lyden skyldtes rett og slett det som nesten må kunne sies å ha vært en live-versjon av "loudness war" - lyd som oppfattes som enormt høy fordi den var konstant.
Det kan nok sies å ha vært en feilbooking fra festivalens side, med et publikum som ikke var forberedt på hva de ville få i møte med My Bloody Valentine. Og om det var det, eller om det rett og slett var den forferdelige lydmiksen som må ta skylda for store flukten er egentlig irrelevant, resultatet ble uansett en katastrofal konsert for et band som hadde fortjent en mye bedre skjebne enn å avslutte lørdagen foran et tomt Frognerbad.
Grunnet fotoforbud på konserten er det ingen bilder i denne anmeldelsen.
