Likevel virket de av og til unødig nervøse, spesielt når vokalist Hanne Olsen Solem snakket til publikum mellom låtene, men likevel ble det mer sjarmerende enn negativt. Det er ofte vanskelig å både samle og å holde på publikum tidlig på ettermiddagen på slike festivaler, men den store folkemengden ble alt annet enn mindre i løpet av konserten. Med låter som Hike, Blue Skies, og Memories tatt fra bandets debutalbum Canicular Day var det en fin stund vi fikk med bandet, selv om publikum ikke helt var enige i Olsen Solems oppfordring til å danse på sistnevnte låt.
Dråpe er kjent som et støypopband, med grener til drømmepop og shoegaze. Det vi fikk oppleve på Øya var mindre rock og mer pop, og det svevende i musikken var så godt som fraværende. I det fine være og med feststemte publikummere var dette egentlig helt greit, men magien som omsvøper musikken til vanlig forsvant dessverre også litt på grunn av dette.
Likevel var det en fin konsert vi fikk av Dråpe, og en konsert som passet bra både tidsmessig og størrelsesmessig sett denne onsdags ettermiddagen.
